Fakta om sjødeponi

Publisert 09.10.2015

Artikkelen er merket med: Deponi

Bruk av sjødeponi skaper mye diskusjon. Her kan du lese litt om hva sjødeponier er, hvorfor vi trenger dem og hvorfor de kan være det mest miljøvennlige alternativet.

Hvorfor deponeres overskuddsmasser?

Utvinning av mineraler og metaller medfører store overskuddsmasser som ikke kan benyttes på annen måte og må deponeres. Slike masser består av gråberg (grovknust sidebergart) og finmalt avgang. Gruveavgang vil i stor grad være nedmalt stein. I massene som må deponeres vil det også være ulike mengder restmineraler og metaller samt eventuelle kjemikaler der dette benyttes i prosessene med å skille ut mineraler og metaller.

Bergindustrien arbeider aktivt med avfallsminimering og økt bruk av restmineraler til andre anvendelser. Bedriftene ønsker å nyttiggjøre så mye som mulig av ressursene; det er ikke bare miljøvennlig, men også lønnsomt. Det man ikke får solgt eller nyttiggjort på andre måter må lagres (deponeres) på en langsiktig, forsvarlig måte. Det finnes flere måter å gjøre det på, blant annet deponering i vann. 

Land, ferskvann eller sjø?

Deponering skjer i hovedsak på land eller i sjø, men også i ferskvannsdeponier og ved tilbakefylling. Deponering medfører inngrep i naturen uansett hvilken løsning som velges. Dype norske fjorder gir mulighet for stabil og trygg deponering av restmasser. Det gjør sjødeponi til det mest miljøvennlige alternativet i flere prosjekter.

Land eller vann?

Deponering på land, som er alternativet, kan mange steder være krevende landskapsmessig. Landdeponier kan også ha utfordringer med avrenning og partikkelspredning til luft. Naturgitte forhold avgjør hvilken deponiløsning som er best for hvert enkelt prosjekt. Man må vurdere sårbarhet i naturen, mineralenes egenskaper, vannforhold eller hydrologi, topografi, kjemikalier og driftsmessige forhold som transportavstander før man bestemmer seg. 

Hvordan virker et undervannsdeponi?

For at undervannsdeponi kan tas i bruk må bedriften gjennomføre svært omfattende konsekvensutredning der man presenterer analyser og av de miljømessige effektene av et eventuelt deponi. Bunnforhold, strømninger, plante- og dyreliv og en rekke andre faktorer må vurderes. Kun prosjekter der som vurderes som akseptable i henhold til regelverk fastsatt av Miljødirektoratet vil kunne realiseres.

Overskuddsmassen føres ned til fjord- eller sjøbunnen i et rør. Ofte tilsettes massene stoffer som sørger for at partiklene synker raskt og ikke driver bort fra det definerte deponiområdet. Disse stoffene påfører ikke miljøet skade og sørger for ytterligere stabilitet i massene som deponeres.

Hvordan påvirker undervannsdeponi miljøet?

Undervannsdeponering foregår på fjord- og sjøbunnen, ofte på flere hundre meters dyp. Det påvirker derfor i liten grad fisk og artsmangfoldet i fjorden for øvrig.

Utvinning og deponier endrer landskap og det økologiske mangfoldet. Bunnfaunaen i deponiområdet vil bli påvirket i perioden deponeringen pågår. Imidlertid viser både norsk og internasjonal erfaring at livet vender tilbake til deponiområdet når prosjektene avsluttes.

Bare i Norge?

Norge er et av få land i verden som praktiserer undervannsdeponi. Grunnen er at det er få land som er egnet for slike deponier. Undervannsdeponier kan bare etableres der den geologiske forekomsten som utvinnes ligger i umiddelbar nærhet til vann. I tillegg må fjorden være egnet for deponi, vurdert etter en rekke kriterier som dybde, bunnforhold, strømninger, artsmangfold m.v. for å sikre at deponiet ikke medfører unødig miljøskade, er stabilt og trygt.

Det norske miljøregelverket er svært strengt. Det er vi i bergindustrien glade for. Det gjør at ingen trenger å være i tvil om at norsk mineralnæring drives på en trygg, bærekraftig og forutsigbar måte.

Norsk Bergindustri samarbeider tett med internasjonale aktører om utvikling av fremtidens gruvenæring. Blant annet samarbeider vi med EU om å etablere sjødeponi som best practice. I tillegg deltar vi og våre medlemmer flere pågående forskningsprosjekter om temaet, blant annet NYKOS-prosjektet som er ledet av Sintef og arbeider for at bransje og myndigheter skal få enda mer kunnskap om undervanndeponi. 

Logg inn

Dersom du var tillitsvalgt før lanseringen av våre nye nettsider, kan du motta passord til din gamle konto ved å trykke "glemt passord" under.

For å opprette en konto, vennligst send en e-post til epost@norskbergindustri.no.

glemt passord?
×