Morten Smelror

Samtiden er alltid steinalder, Morten Smelror, adm. dir. NGU

Publisert 09.09.2016

Artikkelen er merket med: Morten Smelror NGU bergbloggen

Morten Smelror, adm. dir. Norges Geologiske Undersøkelse

Veien til et bærekraftig samfunn er brolagt med mengder av mineraler. Byggeklossene i den kommende, grønnere steinalderen er sjeldne mineraler som inngår i dagliglivets nye og smarte teknologiske løsninger og som er nødvendige for å produsere miljøvennlig energi.

Steinredskap har fulgt vår menneskeslekt (Homo) så lang vi kan spore tilbake. Nye funn kan tyde på at noen av våre forfedre tok i bruk stein som redskap for hele 3,3 millioner år siden, nærmere 700 millioner år før vår egen art, sapiens, dukket opp på Jorda. Da steinalderen gled over i bronsealder, og bronsealder i jernalder, ble stadig flere mineraler og grunnstoffer tatt i bruk etter hvert som verktøyene ble mer og mer avanserte. I dag tar vi i bruk nesten alle grunnstoffene i det periodiske system. Dette har vært nødvendig for å utvikle stadig mer avanserte teknologier. Vi trenger masse mineraler bygd opp av forskjellige grunnstoffer med ulike egenskaper. Derfor er det gjerne mer enn ulike 50 grunnstoff i en mobiltelefon.

Evner til å bearbeide stein har vært nødvendig for all samfunnsutvikling. De som behersker kunsten best har et konkurransefortrinn framfor andre. Norge har en lang og rik bergverkshistorie, og stein i form av industrimineraler, byggeråstoff og metaller fra vårt langstrakte land finnes spredt over hele verden. Morgendagens samfunn krever en stadig mer miljøvennlig og effektiv utnyttelse og produksjon av mineralske råstoffer, med større grad av gjenvinning, og en verdiskaping som i økende grad bygger på grønne og etiske verdier. De som først lykkes med å framskaffe de nødvendige mineralene for å kunne realisere skiftet til et grønnere samfunn, og som samtidig kan vise til et en mer effektiv og miljøvennlig produksjon, vil bli morgendagens vinnere. Her kan og bør Norsk Bergindustri være i fremste front. Flere norske bedrifter er allerede på god vei.     

Samtiden er alltid steinalder, og framtidens steinalder vil sannsynligvis krever enda mer enn de 13 tonn stein og mineraler hver og en av oss nordboere i snitt forbruker per år. Økt produksjon av fornybar energi fra solceller og vindmøller krever økt tilgang til en rekke metaller og andre mineralske råstoff. Moderne solceller krever arsen, aluminium, bor, kadmium, kull, kopper, gallium, indium, jern, kvarts, molybden, bly, fosfat, selen, tellur og titan, mens vindmøller krever aluminium, kobolt, kobber, jern og flere spesialmetaller. Det trengs flere typer sjeldne jordartselementer for å lage lette og små magneter som inngår i vindturbiner. Få er klar over at en vindturbin krever 300 tonn med metaller.

Og vi er som kjent ikke alene i verden. Når levestandarden skal økes for milliarder av mennesker, øker behovet for mineralske råstoffer raskt. Bruken av de fleste metaller målt opp mot nasjonalprodukt vokser bratt, før den flater ut mot nivået som kjennetegner industriland. Mens forbruket av kobber per innbygger per år har vært rundt 2,5 kg i utviklingsland, er tilsvarende tall i industrialiserte land 4-5 ganger høyere. En rask vekst i mange utviklingsland fører til økt etterspørsel etter mineraler, ikke bare byggeråstoff til veier, hus og infrastruktur og energimineral som kull og petroleum, men som sagt også sjeldne mineraler som er nødvendige for en karbonfri energiproduksjon.

Uten økt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en grønnere, mer miljøvennlig energiproduksjon være vanskelig å realisere. I dag dekker solenergi og vindmøller kun 1 prosent av verdens energibehov, mens vannskraft dekker omtrent 7 prosent. Hvis sol, vind og vann skal kunne erstatte energien produsert fra olje, gass og kull og fra atomkraft, står vi ovenfor en ny krevende steinalder. Eksempelvis vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og ren kvarts for å kunne lage nok solceller og vindmøller. For å kunne møte etterspørselen etter stål, aluminium og kobber, må vi mer enn tredoble produksjonen av disse metallene fram mot 2050. Økt gjenvinning av metaller og andre mineraler må til for å møte den økte etterspørselen. Men gjenvinning er i seg selv energikrevende og vil langt i fra være nok til å dekke framtidsbehovene. Vi må finne ny forekomster og åpne nye gruver.

Med et samlet areal på 2,4 millioner km2 har Norge både et fjell og et hav av muligheter. I dag utvinner vi stein og mineraler for om lag 13 milliarder kroner hvert år. Vi eksporterer for 7 og importerer for 27 milliarder. Disse råstoffene bearbeides her i landet for en verdi av 107 milliarder. Verdikjeden strekker seg ytterligere 600 milliarder kroner inn i nasjonaløkonomien, gjennom bruk av mineralprodukter. Uten mineraler stanser verdikjeder for 700 milliarder kroner i fastlands-Norge.

Vi har mer å hente. Norge har en variert berggrunn, og her i landet finnes flere forekomster av metaller, industrimineraler og sjeldne jordartselementer som trengs i framtidens teknologiske løsninger. Dette, sammen med en kompetent og omstillingsvillig bergindustri, gir oss fortrinn som kan og bør utnyttes.  Første steg må være å kartlegge hva som kan finnes i de gjenværende dårlig undersøkte områdene i vårt eget land, og ikke minst i våre vidstrakte havområder. Økt kunnskap om landets geologi, med gode grunnlagsdata tilrettelagt for mineralnæringen, skaper verdier på kort og lang sikt. Vi ser også at nye og mer miljøvennlige verdikjeder basert på mineraler kan utvikles her i landet. Vi må utnytte disse mulighetene til å spille en aktiv rolle i møte med den nye, grønne steinalderen.       

Logg inn

Dersom du var tillitsvalgt før lanseringen av våre nye nettsider, kan du motta passord til din gamle konto ved å trykke "glemt passord" under.

For å opprette en konto, vennligst send en e-post til epost@norskbergindustri.no.

glemt passord?
×