Spørsmål og svar om sjødeponi

Hvem avgjør om overskuddsmasser skal deponeres i sjø eller på land?
Det er Miljødirektoratet som gir tillatelse til å deponere overskuddsmasser fra gruver. All
gruvevirksomhet har behov for deponi, og må ha godkjennelse for dette. Det er et svært omfattende dokumentasjon- og utredningsarbeid som skal gjennomføres før direktoratet kan vedta hvilken deponiløsning som er best.

Vil dyrelivet på bunnen være dødt for alltid som følge av sjødeponi?
Norge har lange tradisjoner med sjødeponi, fordi vi har svært dype fjorder uten sterke strømmer. Det betyr at massene blir liggende i fordypninger der de skal, og fraktes i svært liten grad med sjøstrømmer. Når massene legges på bunnen, forsvinner dyre- og plantelivet, men erfaringene viser at livet igjen blomstrer etter noen få år. Årsaken til at livet kommer fortere tilbake på de massene som deponeres i havet i forhold til på land, er at partikler flyter med vannstrømmene og legger seg på deponimassene.

Finnes det flere sjødeponi i Norge?
Ja, Norge har flere fjorddeponi og sjødeponi. Det har vi hatt i mange år. Det er strenge regler til deponi i vann, og deponiene overvåkes kontinuerlig med måleutstyr for å sikre at massene blir liggende i deponiområdet og gjør minst mulig skade.

Hvorfor bruker man ikke sjødeponi i andre land når dere mener dette er den beste deponiløsningen?
Det er riktig at de fleste land anbefaler og godkjenner landdeponi. Grunnen til det er at mange gruver i andre land ikke ligger nær sjø, og det er et fåtall land som har fjorder som Norge. Våre fjorder har fordypninger og lite undervannsstrømminger. Det gjør at massene ligger trygt i fordypningene i fjorden man tillatelse til å deponere masser.

Hvilke krav stilles til sjødeponi?
Først og fremst er det en omfattende og lang prosess fra man søker om deponi til direktoratet avgjør deponiform. Slik skal det også være, for det er viktig at fordeler og ulemper ved ulike deponiløsninger vurderes nøye. Kun prosjekter som vurderes som akseptable i henhold til regelverk fastsatt av Miljødirektoratet vil kunne realiseres.

Når man får tillatelse til sjødeponi stilles det også strenger krav til hvordan massene skal føres ut i sjøen og hvordan massene kontinuering skal overvåkes.

Hvorfor er sjødeponi bedre enn landdeponi?
Det er fordeler og ulemper ved begge deponiformene og det er fagekspertene i Miljødirektoratet som i hver enkelt sak avgjør hvilken deponiløsning som er best. Fordi vi har svært dype fjorder kan det være å foretrekke å legge massene trygt i disse fordypningene. Landdeponi legger beslag på store arealer. Ofte bygges det demninger der massene deponeres trygt, men det er også en risiko for at masser kan sive ut i naturen selv om det sjeldent er et problem i Norge.