1. Hvordan defineres tvangsarbeid i TSM?
TSM benytter definisjonen som nevnes i ILO-konvensjon nr. 29, Konvensjonen om tvangsarbeid, som definerer tvangsarbeid som alle former for arbeid og tjenester som utføres under tvang, og at den gjelder alle mennesker, uten unntak, og den understreker det presserende behovet for å avskaffe alle former for og varianter av tvangsarbeid.
2. Hvilke eksempler finnes det av prosesser som benyttes til å forebygge bruken av tvangsarbeid?
Noen av de vanligste prosessene for å forebygge bruken av tvangsarbeid inkluderer slike som:
- forhindrer urimelige restriksjoner av arbeidstakernes bevegelsesfrihet på arbeidsplassen og/eller ved innlosjering på stedet.
- forhindrer at originaleksemplarer av arbeidstakernes personlige papirer, som f.eks. ID-papirer, holdes tilbake.
- forbyr at det forlanges noen form for depositum, rekrutteringsgebyr eller forskuddsbetaling fra arbeidstakerne for utstyr, det være seg direkte eller gjennom rekrutteringsbyråer.
- utelukker praksis som hindrer arbeidstakerne i å si opp arbeidsforholdet etter rimelig varsel eller som fastsatt ved gjeldende lovgivning.
Når det undersøkes om det foreligger bevis for at disse typer prosesser er i iverksatt, er det viktig å se på risikonivået for at tvangsarbeid kan være et problem i det området som verifiseringen gjennomføres i.
I noen områder er tvangsarbeid et mye vanligere problem enn i andre. I disse områdene kreves det således strengere prosesser enn i områder der tvangsarbeid ikke utgjør en risiko.
3. Hvordan defineres barnearbeid i TSM?
TSM bruker definisjonen til ILO-konvensjon nr. 138, konvensjonen om minstealder. Denne konvensjonen fastsetter krav om minstealder for barnearbeid. Konvensjonen fastsetter minstealderen for sysselsetting til 15 år og fastsetter videre en minstealder på 18 år for arbeid som etter sin natur eller de forhold det utføres under, sannsynligvis vil kunne sette unge menneskers helse, sikkerhet eller moral i fare. Typen arbeid som anses å kunne sette unge menneskers helse, sikkerhet eller moral i fare, blir spesifisert i nasjonale lover eller forskrifter eller av vedkommende myndigheter. Det finnes i ILO nr. 138 unntak som i noen tilfeller tillater sysselsetting av arbeidere under 15 år, men slike unntak gjelder ikke for bergindustrien.
TSM innlemmer også ILO-konvensjon nr. 182, om verste former for barnearbeid, som angir fire spesifikke typer av barnearbeid som anses å være av den «verste formen», og krever at det iverksettes tiltak for å forebygge sysselsetting av barn i disse arbeidsformene. To av de fire verste formene for barnearbeid er relevante for bergindustrien:
- Alle former for slaveri eller praksiser som ligner slaveri, som f.eks. salg og menneskehandel med barn, gjeldsslaveri og tvunget eller obligatorisk arbeid, inkludert tvungen eller obligatorisk rekruttering av barn til bruk i væpnet konflikt.
- Arbeid, som etter sin natur eller de forhold det utføres under, sannsynligvis vil kunne sette barns helse, sikkerhet eller moral i fare.
Som ved ILO nr. 138, bygger ILO nr. 182 på at nasjonale lover og forskrifter bestemmer hva som utgjør arbeid som sannsynligvis vil kunne sette barns helse, sikkerhet eller moral i fare.
4. Finnes det andre standarder relatert til bergindustrien som anses å være tilsvarende TSM når det gjelder barne- og tvangsarbeid?
Ja, selskaper som har fått revidert eller verifisert sine prosesser til forebygging av barne- og tvangsarbeid i henhold til en eller flere av følgende standarder, ansees å oppfylle kravene i TSM:
- IFC-ytelsesstandarder (International Finance Corporation)
- “Rådet for en ansvarlig smykkeindustri” (Responsible Jewelry Council)
- “Initiativet for forsvarlig sikkerhet i bergindustrien” (Initiative for Responsible Mining Assurance – IRMA)
5. Finnes det nyttige veiledningsdokumenter i forbindelse med forebygging av barne- og tvangsarbeid?
Når det gjelder implementering av prosesser til forebygging av barnearbeid, finnes det følgende nyttige veiledningsdokumenter:
1. UNICEFs håndbok om barnearbeid (Child Labour Resource Guide): https://www.unicef.org/csr/css/Child_labour_resource_Guide_UK_NatCom.pdf2
2. UNICEFs verktøy i forbindelse med barnerettigheter og bergverksdrift (Child Rights and Mining Toolkit):
https://www.unicef.org/csr/files/FINAL_Child_Rights_and_Mining_Toolkit_060217.pdf
3. ILOs veiledning for virksomheter om barnearbeid – forretningsvirksomhet under overholdelse av barnas rett til å ikke måtte utføre barnearbeid (ILO Child Labour Guidance Tool for Business - How to do Business with Respect for Children’s Right to be Free from Child Labour):
http://www.ilo.org/ipec/Informationresources/WCMS_IPEC_PUB_27555/lang--en/index.htm
Når det gjelder implementering av prosesser til forebygging av tvangsarbeid, har ILO utarbeidet et nyttig veiledningsdokument:
- ILOs bekjempelse av tvangsarbeid – en håndbok for arbeidsgivere & foretak (ILO Combating Forced Labour – A Handbook for Employers & Business):
http://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/@ed_norm/@declaration/documents/publication/wcms_101171.pdf
6. Hvordan blir ILO-konvensjonene om barnearbeid tilpasset den norske arbeidslovgivningen?
Dette blir ivaretatt i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 11. Arbeid av barn og ungdom § 11-1.Forbud mot barnearbeid.
7. Hvor langt opp i leveransekjeden bør et medlem av Norsk Bergindustri foreta undersøkelser om tilbørlig aktsomhet med hensyn til bruk av barne- eller tvangsarbeid?
For virksomhet i områder der det er liten risiko for bruk av barne- eller tvangsarbeid i leveransekjeden, kreves det ikke ytterligere prosesser for å overvåke denne.
For virksomheter som kjøper inn varer og tjenster fra områder hvor det finnes en risiko for barne- eller tvangsarbeid, bør det iverksettes tiltak for å evaluere og redusere risikoene for barne- og tvangsarbeid minst ett steg opp i leveransekjeden. En måte å dokumentere tilbørlig aktsomhet på er å innlemme standarder i forbindelse med barne- og tvangsarbeid i utvelgelsesprosessen og i avtaledokumentasjonen. I tillegg er det god praksis at virksomheten krever at leverandørene deres foretar den sammen undersøkelsen om tilbørlig aktsomhet minst ett steg opp i deres leveransekjede.
Virksomheter som opererer i områder hvor det finnes en risiko for at barne- eller tvangsarbeid forekommer i leveransekjeden, oppfordres til å foreta grundigere vurdering av varens opphav.
8. Hvorvidt gjelder disse kravene for forskjellige nivåer i organisasjonen?
Som for alle TSM-protokoller, er denne verifiseringsprotokollen bestemt for virksomhet og rapportering skjer på virksomhetsnivå. Siden mange foretak styrer disse risikoene ved hjelp av kontrolltiltak på selskapsnivå, kan slike kontrolltiltak brukes som dokumentasjon for at disse kriteriene har blitt behandlet.
9. Hvilke metoder finnes det til verifisering av de ansattes alder?
Selskapets retningslinjer, forpliktelser eller personalprosedyrer kan brukes til å verifisere denne protokollen. Personalavdelinger har oversikt over ansattes alder. De som verifiserer kan også bekrefte enkelte aspekter ved protokollen ved å inkludere spørsmål i intervjuene om andre TSM-elementer. Dersom verifikatør befinner seg på stedet, kan de bruke observasjoner til å vurdere potensiell risiko for barnearbeid.
10. Hvilke metoder finnes det til verifisering av at tvangsarbeid ikke forekommer?
Selskapets retningslinjer, forpliktelser eller personalprosedyrer kan brukes til å verifisere denne protokollen. Arbeidsavtaler og lønnsslipp vil kunne dokumentere arbeidsforholdet. Dersom verifikatør befinner seg på stedet, kan de bruke observasjoner til å vurdere potensiell risiko for tvangsarbeid.
11. I noen land vil det være vanskeligere å verifisere disse protokollene enn i land der arbeidsrett er godt utviklet og overholdes. Hvilke ytterligere tiltak bør det iverksettes for å verifisere at tvangsarbeid ikke blir brukt?
I virksomheter som benytter TSM forventes det at det utvikles prosesser som står i et rimelig forhold til risikoen. De som verifiserer bør forvente at prosessene er mer omfattende i områder med høyere risiko for barne- og tvangsarbeid. Dette kan bety at virksomheter har sterkere interne prosesser eller kontrolltiltak. I områder med liten risiko kan verifikatøren stole på prosessene, kontrolltiltakene og det regulatoriske rammeverket. Verifikatørene bør fokusere på hvorvidt prosesser eller kontrolltiltak har blitt utviklet, og bør se etter bevis for at de blir implementert.