Norsk Bergindustris grunneieravtale
Her presenteres Norsk Bergindustri sin grunneieravtale. Denne ble framforhandlet med grunneierorganisasjonene Norges Bondelag og Norges Skogeierlag i 2010.
Her presenteres Norsk Bergindustri sin grunneieravtale. Denne ble framforhandlet med grunneierorganisasjonene Norges Bondelag og Norges Skogeierlag i 2010.
Avtalen ligger vedlagt i hhv. undertegnet versjon i pdf, og i word versjon, slik at de som trenger den kan tilpasse teksten til lokale formål og til det som en blir enig om i det enkelte tilfellet. Da avtalen ble undertegnet i 2010, sto bl.a. følgende i pressemeldingen fra de tre organisasjonene:
Samtaler om en slik avtale kom i gang allerede tidlig i 2003 som ledd i arbeidet med en ny minerallov. Grunneiers rettigheter var den gang et politisk stridsspørsmål, og var av de spørsmål som i sin tid medførte at Stoltenberg I – regjeringen trakk tilbake Bondevik I – regjeringens Ot. Prp. nr 35 (1998-1999) om en ny minerallov, da dette forslaget gikk for langt i å svekke grunneiers stilling. Bondelaget og forløperne til Norsk Bergindustri ble enige om en ny avtale i 2004. Denne har blitt brukt siden. Avtalen har imidlertid aldri blitt formelt underskrevet, i påvente av å få med flere grunneierorganisasjoner. Det var også behov for å oppdatere avtalen etter at den nye mineralloven ble vedtatt og implementert fra årsskiftet 2009-2010.
Avtalen gir forutsigbarhet og trygghet både på grunneiersiden og hos bergindustriens bedrifter. Nytt i denne avtalen er at Norges Skogeierforbund, med sine nærmere 40 000 medlemmer, anbefaler avtalen overfor sine medlemmer. Det gjør også Norges Bondelag med sine mer enn 60 000 medlemmer. Norsk Bergindustri representerer bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge. At Direktoratet for mineralforvaltning har deltatt i samtalene om avtalen og stiller seg bak forslaget gir avtalen et preg av seriøsitet som partene verdsetter.
I en forhandlingssituasjon er tillit mellom avtalepartene viktig. Denne avtalen er laget for å dempe/unngå eventuelle konflikter, og for å bygge opp en slik tillit.
Avtalen dekker fra de enkleste grusuttak til store og kompliserte dagbrudd. Det er åpent for og naturlig at partene ved behov justerer avtalen i tråd med lokale forhold. Det er også en avtale som både grunneierorganisasjonene og bergindustrien stiller seg bak. Begge parter er dermed enige om prinsippene i avtalen.
Dokumentet er bygd opp som følger: et kort forord, en avtaletekst (side 1-4) slik dette ble diskutert fram i 2010, og en kommentardel der de enkelte punkter i avtalen forklares – hva menes med de enkelte punktene.
Det er betydelig interesse knyttet til økonomisk kompensasjon – hvor mye får grunneier kompensert pr. tonn/m3. Dette er regulert i avtalens punkt 5.
Avtalen gjelder for alle typer grunneiers mineraler slik dette er definert i mineralloven.
Grunneierkompensasjon for statens mineraler (metaller med egenvekt over 5gram/cm3, samt titan, arsen, magnetkis og svovelkis) er regulert i minerallovens § 57 Årsavgift til grunneieren og – for de uttak som ligger i Finnmark - i § 58 Forhøyet grunneieravgift i Finnmark.
For ulike typer industrimineraler er det så få uttak/bedrifter som driver med dette at det ikke finnes tilgjengelig statistikk. Dette av konkurransehensyn. Vi har heller ikke oversikt over hvilke avgifter som brukes innen naturstein. Innen disse delbransjene må derfor grunneier og bedrift diskutere seg fram til enighet uten å kunne vise til hva man praktiserer ellers i bransjen.
Direktoratet for mineralforvaltning samler imidlertid årlig inn oversikt over grunneieravgifter for byggeråstoffer/pukk og grus i forbindelse med innsamling av opplysninger til sin driftsstatistikk.
Det kan være mange forhold som påvirker hvilken pris pr vekt/mengdeenhet som er riktig i en grunneieravtale. Av disse kan forekomstens størrelse, kvalitet og beliggenhet i forhold til markedet nevnes. Det kan også nevnes at et gjennomsnitt er nettopp kun et gjennomsnitt; det fins mange gode grunner for at en pris i det enkelte tilfelle kan avvike fra dette. I siste instans er det uansett økonomien i det enkelte uttak som legger rammen for hvilken kompensasjon som er mulig.
Vi har også en avtale som Norsk Bergindustri har forhandlet fram med Statskog, om uttak av mineralske råstoffer på Statskog sin grunn. Denne kan fås ved hendelse til Norsk Bergindustris sekretariat. I Finnmark har Finnmarkseiendommen – Fefo – utarbeidet retningslinjer for forvaltning av grunneiers mineraler på Fefos grunn.
Les grunneieravtalen her i undertegnet versjon. Til eget bruk kan vedlagte word versjon tilpasses.