Innledningsvis slo vi fast at Bergindustrien er en typisk distriktsnæring som bidrar til å skape store verdier over hele landet. Det er svært viktig at fylkeskommuner har god dialog med næringen og samarbeider godt med kommuner, virkemiddelapparatet, akademia og næringslivet for øvrig.
Skal vi nå våre klimamål innen 2030, vil samfunnet bli enda mer avhengig av mineraler og metaller. I tillegg har vi en geopolitiske situasjon som bidrar til økt konkurranse på strategiske mineraler og metaller.
Våre sentrale innspill var:
- Mineralnæringen reguleres primært av mineralloven, forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Vi ønsker en bedre koordinering av vedtak etter disse lovene, der kommunen beholder sin planmyndighet som i dag, men tillatelser samordnes av en statlig instans, f.eks Direktoratet for mineralforvaltning.
- Få inn et større fokus på hele verdikjeden, herunder lokale og regionale ringvirkninger: hvordan kan fylkeskommune/kommune i samarbeid med lokale og regionale bedrifter styrke sin konkurransekraft gjennom leveranser fra mineralnæringen (eksempel; kommende batterifabrikker i Mo i Rana og Arendal, Fensfeltet, Engebø mv).
- Utdanningstilbudet i videregående skole innen industri og bergverk bør styrkes. Det samme må kompetansen ved universitet og forskningsmiljøer om industriell utvikling på basis av mineralske ressurser.
- Fylkeskommunene bør arbeide for å etablere regionale mineralnettverk av bedrifter
- Strategiske og kritiske mineral- og metallressurser må sikres gjennom kommunenes arealplaner, slik at de ikke bygges ned til andre formål.
- Av ovenstående følger viktigheten av å utarbeide masseforvaltningsplaner (regional plan for overskuddsmasser) på fylkes-/kommunenivå. Typisk for en slik ressursplan er å avklare og identifisere ressursbehovet innen mineralske råstoffer.
- Det er idag manglende geologiske kompetanse i mange kommuner og fylkeskommuner, dette bør styrkes gjennom ordning med fylkesgeolog o.l.
- Naturstein: offentlige aktører må gå foran og vekter pris lavere – til fordel for miljø. Dette kan bidra til at produksjonskapasiteten for ferdige steinprodukter øker her til lands, samtidig som co2 avtrykket minsker (eks Kina).
- Distrikts-Norge har gode forekomster av mineraler verden idag etterspør, herunder titan, kobber, jern, kvarts, grafitt, pukk, naturstein. Uttak og produksjon utføres på steder hvor økt etterspørsel etter varer og tjenester gir potensiale for lokale ringvirkninger.
Avslutningsvis tok vi opp at mineralnæringen i Norge tar ansvar for å sikre en langsiktig og bærekraftig ressursutnyttelse. Utskiftning av maskinpark (nullutslipp), robotisering og bruk av fornybar energi på anleggene er sentralt for å bidra positivt til en reduksjon i lokale miljøutslipp. Videre jobber næringen for å utnytte ressursene til det fulle og utvikle bedre systemer for gjenvinning, avfallshåndtering og nye bruksområder for sine produkter
