Vi tok opp følgende med ministeren:
Hurdalsplattformen inneholder mange positive tiltak for mineralnæringen; herunder korte ned konsesjonsbehandlingstiden, bedre tilgangen på langsiktig kapital og øke kartleggingen av mineralressurser.
Den råvarekrisen vi står oppe i har vært en lenge varslet krise og nå står vår verdensdel i en svært risikofylt råvareposisjon. Hele mineralloven, herunder formålsparagrafen, må derfor endres til å bli mer forsynings- og beredskapsrettet. Staten må synliggjøre behovet bedre og forplikte seg sterkere. Vi ønsker en klargjøring av definisjonen av mineralbegrepene i loven, for å få frem hvilke staten definerer som “strategisk viktige mineraler».
Hurdalsplattformen har gode formuleringer rundt å korte ned konsesjonsbehandlingstiden. Vi ønsker oss i tillegg økt grad av samordning av regelverk. Her har vi forventninger om større forutsigbarhet under prosesser knyttet opp til driftskonsesjon- og klagebehandling. Næringen opplever stadige omkamper – prosesser som drar ut i tid, som også går utover eksterne finansiørers vilje til å bli med. Her bør alle offentlige instanser i et mineralprosjekt forplikte seg på tid.
En ny minerallov må legge godt til rette for effektive og gode avklaringer i overgangen til annet lovverk, og dagens organisering og oppgavefordeling mellom mineralloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven må tydeliggjøres. Vi ønsker å få på plass en samordningsmodell i regi av en statlig aktør, f.eks Direktoratet for mineralforvaltning. I påvente av ny minerallov mener vi departementet bør se nærmere på løsning etter modell fra f.eks energiutbygging (NVE).
Vi delte også noen bekymringer: NOU-utvalgets arbeid forsøker i for stor grad å ivareta samiske interesser, herunder reindriften, i sitt forslag til ny minerallov og dette kan fortrenge NFDs hovedmål om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Vi går imot et særskilt urfolksvederlag. Her oppfordrer vi staten til å utarbeide universelle løsninger for erstatning/arealbruk. Et mineralprosjekt kan ikke stille seg annerledes ifht andre naturinngrep, som infrastruktur, næringsbygg, eller hyttefelt.
Vi gav noen anbefalinger til slutt: Når NOU utvalget fremlegger sitt arbeid til våren, bør departementet løfte ut samiske problemstillinger i sitt videre lovarbeid. Disse må reguleres i et overordnet regelverk, det blir feil å legge disse inn i en sektorlov.
Markedet for å kapitalisere opp aktuelle mineralprosjekt i Norge er i dag svært krevende (fra et potensielt funn-frem til prosjektoppstart kreves mye kapital) med lange tidslinjer. Dagens virkemiddelapparat er ikke tilstrekkelig rigget, og næringen opplever ofte å falle utenfor, grunnet tildelingskriterier/utlysningstekster.
Statlig risikokapital er høyst nødvendig for å finansiere opp norsk mineralnæring raskere.
Vi opplevde en offensiv næringsminister som ivrig noterte og kommenterte våre innspill og ønsker. Disse vil også følges opp i kommende mineralstrategi som vi ser frem til å bidra inn i, oppsummerer generalsekretær Anita Helene Hall.