Norsk Bergindustri mener det er nok med festtaler om fremtiden for norsk mineralnæring. Nå krever foreningen handling av politikere. - Vi kan ikke leve med at det skal ta nesten 20 år før myndighetene godkjenner et gruveprosjekt.
(Denne teksten er en pressemelding vi sendte ut fredag 19. april.)
Det sier generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri, som denne uken leverte mineralnæringens innspill til Stortinget om hvordan man kan sikre økt utvinning av landbaserte mineraler.
Hun mener at behandlinger av ulike konsesjoner som næringen må forholde seg til, må reduseres vesentlig. Hall viser til at EU og NATO har for lengst har advart mot at Kina allerede har kontroll over verdenseksporten av mineraler som europeisk industri er helt avhengig av.
– EU har allerede iverksatt en ny lov som skal sette fart på europeisk produksjon av mineraler. Jeg er glad for at flere politikere har fått øynene opp for den situasjonen som Europa nå står i. Nå har alarmklokkene ringt lenge. Det er på tide med handling nå, sier Hall.
– Det er viktig at et så mineralrikt land som Norge er sitt ansvar bevisst. Verdens etterspørsel etter mineraler øker i et forrykende tempo. Når Kina produserer opp mot 100 prosent av enkelte mineraler, så handler økt mineralutvinning i Norge om den fremtidige forsyningssikkerheten i Europa, legger hun til.
Stortinget skal i mai behandle et forslag om hvordan få fart på mineralutvinningen fra norske fjell, og legge til rette for økt sirkulærøkonomi.
For at mineralprosjekter raskere skal iverksettes, foreslår Norsk Bergindustri blant at:
Vil unngå stadige omkamper
– Vi forstår viktigheten av at lokaldemokratiet skal høres og ha innflytelse på næringsutvikling i sine kommuner, men vi mener det er viktig at myndighetene ser på hvilke saksbehandlingsprosesser som kan slås sammen eller effektiviseres. Ofte opplever næringen at det er de samme instansene som skal høres flere ganger i de samme prosessene, for eksempel når det gjelder arealplan, reguleringsplan og utslippstillatelse, sier Hall.
Hun framholder at mineraler er helt nødvendig for den grønne omstillingen, de brukes blant annet til kraftproduksjon og el-bilbatterier. Mye mineraler benyttes også til datautstyr og i forsvarsindustrien. Norske berg og fjell inneholder store mengder verdifulle og viktige mineraler som den globale industrien er avhengig av. Men for å fullt ut utnytte potensialet, må altså saksbehandlingen effektiviseres.
Hall mener norske politikere kvier seg med å ta avgjørelser om industriprosjekter fordi ulike interessegrupper konsekvent anker mineralprosjekter inn til staten.
– Vi opplever ofte at enkelte miljøorganisasjoner og Sametinget, nærmest systematisk, klager vedtak om mineralutvinning inn til departementet. Her blir sakene ofte liggende i mange år. Det er på tide at Stortinget setter en frist på når klagesaker skal avgjøres. Vi kan ikke leve med denne usikkerheten, og politikere som ikke tør å skjære gjennom, sier Hall.
- I flere av landene som Europa kjøper mineraler fra, foregår produksjonen med store utslipp, lange arbeidsdager for arbeidsfolk, og ofte under svært kritikkverdige forhold. Dessverre vet vi at det også foregår barnearbeid i enkelte gruver i andre land. Det er aktørene bak disse som profitterer på norsk politisk handlingslammelse, legger hun til.
Finansiering og risikoavlastning
Lang saksbehandling og uforutsigbarhet gjør at det er vanskelig og kostnadskrevende å finansiere gruveprosjekter. Hall mener det det må legges til rette for at det blir mer attraktivt for norske og vestlige investorer å satse på norsk gruvenæring.
– Når det tar opptil 20 år å få godkjent et prosjekt, sier det seg selv at det er stor risiko å investere i norsk mineralnæring. Å utvikle et gruveprosjekt fra de første undersøkelsene til fullskala produksjon koster flere milliarder kroner. Penger finnes det i dag, men de er i stor grad i Kina. Får vi mer kinesisk kapital inn gir vi kineserne kontroll over råvarene. Da er vi like langt, sier Hall.
Hun viser derfor til Finnland der myndighetene har etablert et eget mineralfond som kan investere i oppstartsfasen i mineralprosjekter, før de selger seg ut når selskapet nærmer seg markedet.
– Det er etablert en rekke finansieringsordninger som skal legge til rette for at bedrifter investerer i teknologi som bidrar til å redusere klimautslipp. Gruvenæringen som utvinner råvarene som brukes til å produsere klimavennlige produkter eller klimavennlig teknologi, er ekskludert fra denne typen ordninger, framholder Hall.
Nedenfor er vår skisse til en mer koordinert, forutsigbar og kortere prosess.
Her er en lenke til resentantforslaget vi har sendt høringssvar til.
Her kan du lese hele vårt høringssvar.