(Illustrasjonsfoto:BDO).
Det nye EU-direktivet CSRD pålegger europeiske selskaper å rapportere på bærekraft. Hvordan de skal gjøre det, reguleres gjennom rammeverket ESRS. Her er en forklaring på hva som skjuler seg bak bokstavene.
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) bestemmer hvem som blir rapporteringspliktige og hvilke rammeverk som skal følges. European Sustainability Reporting Standards (ESRS) inneholder selve standardene for rapportering med tilhørende opplysningskrav.
Denne uken hadde rådgivningsselskapet BDO en innføring i begrepene for TSM ekspertgruppen.
– Det er gledelig å se at mye av dette er sammenfallende med det vi allerede jobber med i TSM, kommenterer Kjersti Hartvig Larsen, fagsjef miljø og bærekraft i Norsk Bergindustri.
TSM (Towards Sustainable Mining) er rammeverk for bærekraft drift. Her kan du lese mer om TSM.
Ser virksomheten fra flere sider
Arbeidet med CSRD starter med en dobbel vesentlighetsanalyse.
– Det første er å se på driften fra innsiden og ut, altså analysere virksomhetens påvirkning på klima, miljø og mennesker, forklarer Marte Bjelland i BDO.
Dette er forhold som arbeidsvilkår for egne ansatte og arbeidere i leverandørkjeden, forretningsatferden, påvirkninger på lokalsamfunnet, valg av materialer og ressurser i produksjonen og forurensning. Den andre delen, fra utsiden og inn, er ytre faktorer som kan påvirke virksomheten finansielt. Her kommer forhold som tilgang på naturressurser, humankapital og sosial kapital, omstilling til en grønnere økonomi, endringer i omdømmet og økte krav til rapportering eller avgifter for å regulere ressurser.
– Bakgrunnen for CSRD er at EU skal være klimanøytral innen 2050. Bærekraftsrapportering skal nå sammenstilles med finansiell rapportering. Bærekraftsrapportering blir da en del av årsberetningen til selskapet, sier Bjelland.
Må tette informasjonsgapet
Den doble vesentlighetsanalysen skal avdekke hva som er virksomhetens største påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette bør være de områdene man konsentrerer seg om i det videre bærekraftsarbeidet, og de områdene virksomheten skal rapportere på. ESRS omfatter en rekke sektorspesifikke standarder, og de som ikke er vesentlige for en virksomhet, må den heller ikke rapportere på.
Den doble vesentlighetsanalysen kartlegger altså virksomhetens påvirkning på klima, miljø og mennesker. Neste fase i CSRD-prosessen er å kartlegge gapet mellom informasjons- og databehovet og det som er tilgjengelig i dag. Så må man jobbe for å tette dette gapet.
– Dersom en virksomhet blir pålagt å rapportere i henhold til CSRD fra og med regnskapsåret 2025, anbefaler vi å gjennomføre rapporteringen også for regnskapsåret 2024 som en test – slik at virksomheten er best mulig forberedt for rapporteringen i 2026 som også krever attestering, sier Bjelland.
Hvilke virksomheter omfattes da av CSRD? Det avhenger av størrelsen. Allerede for regnskapsåret 2024 inkluderes store børsnoterte selskaper. For 2025 gjelder det også store selskaper som ikke er børsnoterte og fra og med 2026 omfattes videre mindre selskaper.
Lurer du på om ditt selskap faller inn under loven? Det kan du sjekke her. På denne siden finner du også mer informasjon om CSRD.