"Kraften til å handle" er overskriften på Industriuka 2024. Men hvorfor er det ingen som snakker om den store elefanten i rommet? Den som står i veien for det virkelige internasjonale industrieventyret i Telemark.
(Dette innlegget stod på trykk i Telemarksavisa 8. juni)
Det er knapt et fylke som har betydd mer for industribyggingen av Norge enn Telemark. Industribyer, transportårer, fabrikker og kraftproduksjon har vært kjennetegnet for fylket i generasjoner.
Den historien er viktig. Men vet telemarkingene at det ligger et enda større prosjekt, rett utenfor stuedøra deres?
Leter du i jorda i Nome, finner du det som ikke bare er en del av løsningen på det grønne skiftet, men også på vår egen samfunnsberedskap. To selskaper ser ut til å ha funnet det som er Europas desidert største forekomst av sjeldne jordarter.
Sjeldne jordarter er mineraler som er avgjørende, ikke bare for å bygge lavutslippsteknologi, men også medisinsk utstyr, elektronikk og avanserte våpensystemer.
Kina styrer alt
I dag står Kina eller kinesisk kontrollerte selskaper for 98 prosent av eksporten av disse viktige mineralene.
Historien har dessverre vist oss at regimet bruker sin totale markedsposisjon av mineraler i en storpolitisk kamp. Når andre land planlegger å sette i gang produksjon, dumpes prisene slik at prosjekter ikke blir lønnsomme. Når det oppstår internasjonale konflikter, er heller ikke kineserne redd for å ty til eksportrestriksjoner.
Da er det vel bare å sette i gang å hente opp de kritiske mineralene som ligger under bakken på Fensfeltet i Nome kommune, vil mange si. Så enkelt er det ikke, selv om politikerne på Stortinget mener at Fensfeltet bør være et satsningsområde.
Lang saksbehandling, ulikt og uklart lovverk, og stor risiko for investorer, gjør at industrieventyret fortsatt er i det blå.
Det er denne debatten som burde blitt viet oppmerksomhet under Industriuka; Hvordan skal vi sikre at kritiske og strategiske mineraler fra Telemark kan utvinnes og styrke Europas forsyningssikkerhet?
I dag kan det opp mot 20 år fra man begynner å kartlegge berggrunnen for mineraler, til endelig tillatelse for gruvedrift gis, fordi Norge har en rekke lover som ikke "snakker sammen". Et gruveprosjekt fra ideen klekkes ut til de første mineralene er på vei ut i markedet krever investeringer i milliardklassen.
Det sier seg selv at det for norske gründere er krevende å skaffe til veie denne kapitalen. Bedre blir det ikke av at toneangivende banker ikke vil investere i norsk ansvarlig gruvedrift. Jeg fatter ikke at norske banker ikke vil bidra til at ansvarlig gruvedrift i Norge, hvor det kan utvinnes mineraler som alt av næringsliv er helt avhengig av.
Dette er det kun land som Kina, Kongo og andre stater vi helst ikke vil sammenligne oss med, som tjener på. De vil kunne fortsette sin egen utvinning basert på dårlige arbeidsforhold for arbeidstakere, massive utslipp og store naturødeleggelser.
Nytt industrieventyr
Tirsdag debatterte Stortinget norsk mineralnæring og ressursene på Fensfeltet. Nesten samtlige som tok ordet snakket varmt om funnene på Fensfeltet, og ønsket at Norge skal få fart på utvinningen av sjeldne jordarter.
Dette er faktisk så viktig for våre parlamentarikere at de vedtok at de ønsker at Fensfeltet blir Norges prioriterte prosjekt innenfor Mineral Security Partnership.
Gruveprosjekter gir store ringvirkninger. Erfaringer fra andre steder i landet med gruvedrift viser at det etableres hundrevis av direkte og indirekte arbeidsplasser. Og det beste av alt, arbeidsplassene blir værende, fordi fjellene ikke kan flyttes.
Industrieventyret i Nome fortjener å se dagens lys. Hvordan det skal gjøres, bør løftes høyere på dagsorden.
Lars Joakim Hanssen, fagsjef for politikk og samfunn i Norsk Bergindustri