SATSER STORT: Olav Skalmeraas (til venstre) og Erik Joa.
Utvinningen av ilemenitt, magnetitt og apatitt i områdene til Norge Mineraler kan gi fantastiske inntektsstrømmer i mange år. I tillegg kommer videreforedlingen.
I juni fikk Norge Mineraler 32 utvinningsretter etter statens mineraler i tre områder i Helleland i Eigersund kommune. Der er det påvist 4,5 milliarder tonn mineralressurser i tre områder. 3,2 milliarder tonn av dette er lokalisert i Storeknuten mineralressursområde, hvor Norge Mineraler konsentrerer innsatsen i starten.
– Det er spesielt forekomsten av ilmenitt, magnetitt og apatitt som er interessant. Av disse kan det fremstilles flere råmaterialer på EUs liste over kritiske og strategiske råmaterialer, sier daglig leder Olav Skalmeraas.
Nylig fikk selskapet resultatet av en teknisk økonomisk studie, en såkalt Pre-Feasibility Study. Den viser en verdivurdering med nåverdi på drøyt to milliarder dollar, eller om lag 22 milliarder kroner. Nåverdi, også kjent som Net Present Value (NPV), er en finansiell beregning som brukes til å vurdere lønnsomheten til en investering. Diskonteringsfaktoren er satt til syv prosent, og verdien er beregnet på bakgrunn av de første 23 årene av utvinningen.
– Det er enorme verdier, ja. Og ressursgrunnlaget har en vesentlig lenger varighet enn 23 år, med ressurser for flere generasjoner, framholder Skalmeraas.
En flyvende start
Samfunnskontakt Erik Joa er svært fornøyd med framdriften så langt.
– Siden 2019 har vi gjennomført Norges hittil største og raskeste undersøkelsesprosjekt. Vi har boret 198 hull og tatt ut 86 kilometer med borekjerner. Vårt borehull på 2201 meter er Norges dypeste borehull på land, sier han.
Planinitiativet er nå sendt til Eigersund kommune. Hvis eller når endelig planforslag og regulering av tiltak blir godkjent, så må øvrige nødvendige tillatelser på plass – hvorav de mest sentrale er utslippstillatelse fra Miljødirektoratet og driftskonsesjon fra Direktoratet for Mineralforvaltning. Så vil Norge Mineraler ta investeringsbeslutning, og deretter kan byggingen starte.
– Det omfatter ikke bare selve gruven og oppredning, men også infrastruktur til gruve og transport, ny havn og tunnel til den, sier Joa.
Totalt vil investeringene beløpe seg til 2,3 milliarder dollar, altså over 25 milliarder kroner. Så langt har eierne, rundt 180 private aksjonærer med grunnlegger Michael Wurmser i spissen, fullfinansiert prosjektet. Hittil er det brukt om lag 800 millioner kroner, og det forventes å bli lagt inn ytterligere 700 millioner på undersøkelser, utredninger og søknadsprosesser i årene som kommer.
Den noen vil si litt optimistiske tidsplanen, tilsier at operativ drift tidligst kan starte i 2029.
Tenker også nedstrøm
– Når mineralene er utvinnet, er bare halve jobben gjort. I tilknytning til mineralutvinningsprosjektet planlegger vi å skape en utstrakt virksomhet for videreforedling av mineralene vi tar ut, sier Skalmeraas.
Norge Mineraler vil skape en ny hjørnesteinsbedrift som sikrer hundrevis av nye lokale arbeidsplasser og vesentlig ny verdiskaping i området.
Skalmeraas tallfester de direkte arbeidsplassene til rundt 500. I byggeperioden på om lag tre år vil det være sysselsatt anslagsvis 1500 årsverk. I tillegg kommer store ringvirkninger lokalt og regionalt.
– Dette vil være et betydelig bidrag til å snu den pågående negative demografiske utviklingen i Dalane-regionen. Og dette vil styrke det betydelige bergverksmiljøet i området og befeste Rogaland som Norges desidert viktigste bergverksfylke, framholder Joa.
Skalmeraas legger til at mineralene vil være svært viktige for europeisk og global sikkerhetspolitikk, teknologiutvikling og det grønne skiftet.
Håper på mer samordnet byråkrati
På spørsmål om hva som blir den største utfordringen for at prosjektet skal lykkes, svarer de to samstemt tillatelsesprosessene. De er veldig opptatt av hurtigspor for mineralprosjekter og "one stop shop" i form av et myndighetsorgan som koordinerer og samordner tillatelsesprossessene.
Det er nødvendig at temaer alle de ulike myndighetsorganene skal saksbehandle, slik som mijø og naturforhold, utredes og svares ut parallelt og samordnet. Forutsigbarhet i prosessene er kritisk viktig for å reise privat risikokapital til å utvikle og modne mineralprosjekter. Hurtigspor og «one stop shop» ble trukket fram i regjeringens mineralstrategi fra i fjor, men regjeringen har fortsatt ikke konkretisert hvordan dette skal iverksettes.
– Det er svært viktig å få til samordning og strømlinjeforming av tillatelsesprosessene, sier Skalmeraas.
Norge mineraler legger stor vekt på bærekraft. Driften skal være karbonnøytral, restressursene – avgangsmassene med deponibehov – skal minimeres, og selskapet arbeider bredt med løsninger for gjenbruk og utnyttelse av gruveavgangen til alt fra jordforbedringsformål, reetablering av kulturlandskap og geopolymerbetong. Samt at de arbeider hardt for å finne gode løsninger for lokalbefolkningen som blir direkte berørt av arealbruken.
Les også: Det haster med konkrete tiltak
Les også: Mineraler på verdens agenda