Eierne av Rare Earths Norway, Carl Diderik Cappelen (til venstre) og Sturla Steinsvik, overrekker mineralressursestimatet for Fens-feltet til næringsminister Cecilie Myrseth på en pressekonferanse torsdag 6. juni.
Norge har Europas største forekomst av sjeldne jordartselementer. Nå må myndighetene på banen for å sikre verdiene på vestlige hender, krever Norsk Bergindustri
(Dette er en pressemelding vi sendte ut fredag 7. juni.)
Sjeldne jordartsmineraler er helt nødvendige for å lage vindturbiner, mobiltelefoner og forsvarsmateriell. Europa har i dag ingen produksjon av slike mineraler. I stedet har Kina nesten monopol på utvinning av sjeldne jordarter. Derfor er det helt nødvendig for EU og NATO å bli selvforsynte med disse kritiske råvarene så raskt som mulig.
Nå viser et mineralressursestimat utarbeidet av konsulentselskapet WSP at Fensfeltet i Telemark kan dekke ti prosent av EUs behov for disse strategisk avgjørende mineralene.
– Fensfeltet kan bli det viktigste bidraget fra Norge til det grønne skiftet i Europa. Men verdiene kommer ikke opp av bakken av seg selv, sier Lars Joakim Hanssen.
Han er fagsjef politikk og samfunn i Norsk Bergindustri, bransjeforeningen for norsk mineralnæring.
Selskapet Rare Earths Norway, som er en av aktørene på Fensfeltet, anslår at kapitalbehovet er på en milliard kroner før man kan ta endelig investeringsbeslutning, og ti milliarder før feltet er i drift – forhåpentligvis i 2030.
– Det er et paradoks at utvinning av kritiske mineraler ikke er en del av Grønt industriløft. Vi krever at mineralnæringen får tilgang til risikolån på linje med de som investerer i grønn teknologi, og vi etterlyser et statlig mineralfond, sier Lars Joakim Hanssen og legger til:
– Uten statlig engasjement risikerer man at autokratiske land kan kjøpe nøkkelselskaper i Europa, og da er man like langt.
En annen utfordring for komme i mål med Fensfeltet innen rimelig tid, er offentlig saksbehandling.
– Eksport av sjeldne jordartsmetaller fra Telemark kan bli viktig for fremtiden til europeisk industri, og for beredskapssituasjonen i vår verdensdel. Men for å lykkes, må beslutningsprosessene i det offentlige samordnes, forenkles og strømlinjeformes. I dag kan det ta opptil 20 år fra de første undersøkelsene til en gruve er operativ. I dagens situasjon har ikke vi, EU og verden tid til å vente så lenge, framholder Hanssen.