Krever raskere tempo i mineralutvinningen

Åtte storingsrepresentanter fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjør felles front. De har levert et forslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi.

– Det virker som om næringsministeren ikke har forstått alvoret i den situasjonen vi står i. Norge må forholde seg til at Kinas kontroll over viktige mineraler for det grønne skiftet er en sikkerhetstrussel. Vi har mulighet til å gjøre noe med det, og vi vil gjøre noe med det nå, sier Høyres Bård Ludvig Thorheim i en kommentar til Aftenposten om forslaget.

Konkrete forslag
I representantforslaget peker politikerne på at det finnes en rekke hindre for mer mineralutvinning i gjeldende rammeverk for mineralindustri i Norge. De kommer også med konstruktive forslag for å bedre situasjonen.

– For at Norge skal kunne bidra til sterkere selvforsyning av råmaterialer og ta ut potensialet for verdiskaping, er det blant annet behov for mer kartlegging og letevirksomhet, nedkorting av unødvendig lange konsesjonsprosesser, noe risikoavlastning i tidlig fase, satsing på sjeldne jordarter og prosessering, og mer fagkompetanse på mineraler og veiledning av kommuner i konsesjonsprosesser, heter det i forslaget.

Samtidig mener de tre partiene at gruvedrift i Norge bør utvikles som grønn industri. De skriver at man burde innføre krav for gruveselskaper i Norge som bygger på internasjonale standarder for bærekraftig mineralvirksomhet, for eksempel den kanadisk-utviklede standarden Towards Sustainable Mining (TSM) og/eller Science Based Targets initiative, for å sikre bedre involvering av lokalsamfunn og høye standarder for klima, miljø, urfolk og arbeidsforhold.

Bekymret over Kinas posisjon
I dag kontrollerer Kina store deler av verdens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. Ifølge European Raw Materials Alliance eksporteres 160 000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Det er 98 prosent av EU-markedet.

Og omstillingen fra et fossilt til et fornybart energisystem er svært mineralintensivt. Bare siden 2010 har behovet for mineraler for hver ny enhet kraft som produseres, økt med 50 prosent. Størsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss, anfører forslagsstillerne. En elbil krever syv ganger mer mineraler enn en fossilbil. En vindmølle på land krever ni ganger mer mineraler enn et gasskraftverk.

Moderne teknologi som man omgir seg med til daglig, som telefoner og PC-er, krever alle en rekke sjeldne jordarter for å produseres. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme råmaterialene. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer 20–25 ganger høyere etterspørsel for enkelte mineraler frem mot 2040, blant annet for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter syvdobles antagelig etterspørselen.

Vi har store muligheter
De tre partiene framholder at Norge er blant de mest mineralrike landene i Europa og har potensial til å spille en betydelig rolle i den europeiske mineralindustrien, og dermed legge grunnlaget for større sikkerhetspolitisk uavhengighet, grønn omstilling, økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser.

– Norge har en stor prosessindustri som er sårbar for råvaretilgang, og som samtidig forvalter viktig industriell kompetanse knyttet til prosessering av mineraler. Norge har komparative fortrinn, både når det gjelder mer mineralutvinning på land og mer sirkulærøkonomi, og når det gjelder å etablere slik industri innenfor mer ansvarlige og bærekraftige rammer enn andre steder i verden, står det i forslaget.

Her kan du lese representantforslaget og alle forslagene politikerne fremmer.

Her kan du lese om rapporteringsverktøyet TSM.