ENTUSIASTISK: Landskapsarkitekt Gabriele Røkenes ser rike muligheter for økt bruk av naturstein.
De fleste er enige om at naturstein er vakker, har god kvalitet og mange anvendelsesmuligheter. Hvorfor ender da en så stor andel på deponi?
Den norske natursteinbransjen har to hodepiner. De utfordres av billig naturstein som importeres, ofte over lange avstander. For eksempel fra India og Kina, med de klimautslippene transporten medfører. Den andre utfordringen er at bare en andel av steinen som tas ut, selges.
– I 2023 var det innenlandske salget av naturstein litt over 90 000 tonn, mens importen var om lag 80 000 tonn. Eksporten av norsk naturstein var nesten null, forteller Torger Lingelem.
Han er daglig leder i Rocks of Norway, og han leder også Natursteinkomiteen i Norsk Bergindustri.
Mye til deponi
Lingelem presenterte statistikken på et seminar i Tønsberg i forrige uke, dratt i gang av Forum for massehåndtering Vestfold & Telemark ved fylkesgeolog Tord Andersen. Arrangementet kunne fortone seg som et vekkelsesmøte, bare at alle allerede var frelst. De mer enn 50 deltakerne var samstemte i at norsk naturstein har gode kvaliteter. Ikke er den mye dyrere enn importert stein heller. Så hvorfor benyttes den ikke mer?
Den fineste kvaliteten av naturstein, A-blokk, brukes for eksempel til benkeplater.
– Historisk er det bare to til tre prosent av steinen som kan utnyttes som A-blokk, men det er heldigvis en positiv utvikling. I fjor klarte vi 14,5 prosent, sier bergingeniør Helene Fromeide Nesheim i Lundhs.
Også mer av B- og C-blokk utnyttes, for eksempel til uteprodukter og kystsikring.
– Nå klarer vi å utnytte 50 prosent av uttaket, sier Nesheim.
Likevel går altså halvparten av uttaket til deponi.
En godtebutikk for landskapsarkitekter
– Målet må være å bruke hele steinressursen. På sikt kan deponiene bli en gullgruve, mener landskapsarkitekt Gabriele Røkenes i Flytlandskap.
Hun nevner en rekke ulike anvendelsesmuligheter som murer, fyllmasse for vei, støyskjermer, lekeapparater, levegger, tilsats i jord og stein til bakmur.
– Når jeg kjører bil, ser jeg stadig motsetningen mellom betongblokker og naturstein. Betong er billigere, men gir ikke noe til estetikken på området. Det er ingen som blir stolt av stedet, sier Røkenes.
Hun legger til at betongkonstruksjoner jevnlig må vedlikeholdes, mens vi mange steder kan se murer som har stått i hundrevis av år.
Kunnskapsbasert salg
Seniorforsker Lisbeth Alnæs i SINTEF gir en oppdatering om et stort forskningsprosjekt hun leder – LarvikittEN. Med tre millioner kroner i støtte fra Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark skal SINTEF, NGU og et knippe natursteinbedrifter undersøke hvordan konkurransekraften og bruken av naturstein kan økes. Miljøperspektivet står sentralt.
– Kunder med økende fokus på bærekraft medfører behov for mer samarbeid langs verdikjeden om bærekraftig produksjon og produktdokumentasjon. Det etterspørres miljøvennlige byggematerialer med lang levetid og lavt karbonfotavtrykk, framholder Alnæs
Byggeleder Kathrine Neslein Lislebø i Statens vegvesen kommer med perspektiver fra en innkjøpers side.
– Ja, miljøhensyn skal telle 30 prosent i våre valg, men prisen er det avgjørende. Når det er sagt, har larvikitt veldig god EPD (miljøegenskaper), framholder hun.
Nå er hun engasjert i et testprosjekt som ser på mulighetene til å bruke larvikitt i busslommer.
Les også: Storsatsing på naturstein
GA INSPIRASJON: Gabriele Røkenes, Lisbeth Alnæs, Helene Fromeide Nesheim, Tord Andersen, Kathrine Neslein Lislebø og Torger Lingelem.