(Dette er et notat forfattet av Lars Joakim Hansen 3. desember 2024.)
Heldigvis finnes det store forekomster av mineraler og metaller som forsvars- og sikkerhetsindustrien trenger i norske fjell.
Ifølge en rapport fra NHO (2016) ligger det mineralverdier i fastlands-Norge for 2500 milliarder kroner. Den totale bearbeidelsesverdien på dette er beregnet til 8000 milliarder kroner. Tallgrunnlaget er utarbeidet sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU).
En stor del av mineralene vi har i Norge, er av EU definert som kritiske og strategiske for industrien. Norge har blant annet store forekomster av titan, kobber, jern, olivin, kvarts, karbonatbergarter, nefelinsyenitt, grafitt og sjeldne jordarter.
Utfordringen for Europa og vesten er at man har gjort oss avhengig av å importere mineralene fra Kina eller kinesisk kontrollerte selskap. For eksempel har Kina kontroll på 98 prosent av Europas behov for permanentmagneter.
Med andre ord er vesten helt avhengig av Beijings velsignelse for å kjøpe disse. (se illustrasjon øverst). Historien har vist oss at Kina ikke er redd for å bruke mineralressurser og råvarer i et geopolitisk spill. Det være seg stoppe/begrense eksport av råvarer, eller at man dumper prisene når andre aktører planlegger oppstart av ny produksjon.
Ifølge Congressional Research Service inneholder et F-35-fly 417 kg REE (sjeldne jordarter), en destroyer i Arleigh Burke-klassen inneholder 2,4 tonn, og en ubåt i Virgina-klassen rommer over 4,0 tonn REE.
En drone inneholder store mengder aluminium, titanium, magnesiumlegeringer og kobber. Dette er mineraler som vi har store forekomster av i Norge.
EU har sett alvoret
Den geopolitiske situasjonen og avhengighetsforholdet vesten har til Kina, skaper store utfordringer for industrien og ikke minst vår egen sikkerhets- og beredskapssituasjon.
Derfor har EU på rekordtid (under et år) vedtatt et nytt lovverk, CRMA (Critical Raw Materials Act) som skal legge til rette for økt mineralutvinning og prosessering i Europa. Det skal skje gjennom raskere beslutningsprosesser for å redusere den tiden det tar å få godkjent et gruveprosjekt. I Norge tar det 15-20 år å realisere et gruveprosjekt.
CRMA legger også opp til bedre ordninger for risikoavlastende tiltak for aktører som skal utvinne eller prosessere kritiske og strategiske mineraler.
CRMA er EØS-relevant og ligger nå på regjeringens bord.
Regjeringen skal til våren legge frem forslag til ny minerallov. Den er selvsagt viktig for bergindustrien, men også for Norge og Europa i det geopolitiske bildet, fordi forsvarsindustrien er avhengig av en økende mengde mineraler for å produsere effektivt og teknologitungt utstyr.
IEA har anslått at behovet for mineraler vil firedoble seg de neste årene.
Søker nye partnere
Det er en økende interesse fra vestligorienterte land og industri for å kjøpe råvarer fra vesten. I dag er industrien avhengig av råstoff fra Kina og kinesisk kontrollerte selskap. Usikkerhet rundt den geopolitiske situasjonen, er grunnen til at industri og vestlig orienterte land nå ser etter nye partnere innenfor mineralsamarbeid.
Som nevnt innledningsvis inneholder norske fjell store forekomster av mineraler og metaller som er kritiske for industrien. Norge kan ta en ledende rolle i arbeidet med å sikre industrier stabile leveranser av mineraler som er utvunnet på en bærekraftig måte.
Da er det avgjørende å få på plass raskere godkjenningsprosesser for mineralutvinning. Derfor er det viktig med en samordningsplikt for myndigheter som behandler saker om mineralvirksomhet, slik lovutvalget foreslo. Det betyr en bestemmelse som pålegger mineralmyndighetene, planmyndighetene og forurensningsmyndigheten, samt evtuelt andre relevante myndigheter, å samordne søknadsbehandlingen i saker som gjelder mineralvirksomhet.
Figuren øverst viser de største handelspartnerne for EU hva gjelder mineraler. Her ser du hvor stor innflytelse Russland og Kina har på den europeiske importen. Mange av selskapene som utvinner mineraler, hovedsakelig i Afrika og deler av Asia er eid av kinesiske foretak.