Naturnøytralitet som ledestjerne

Grafisk framstilling av Tiltakshierarkiet

I takt med voksende oppmerksomhet om at natur er en begrenset ressurs, øker kravet om at prosjekter skal startes og virksomheter drives med naturnøytralitet som et klart mål.

– Det viktigste poenget med et naturmangfoldsregnskap er at man blir arealgjerrig, sa Anne Karen Haukland, seniorrådgiver i Asplan Viak, da hun nylig holdt en presentasjon om biologisk mangfold for TSM brukerforum i Norsk Bergindustri.

Starter med naturkartlegging
– En lærdom fra presentasjonen er at jo tidligere man tar hensyn til naturmangfold i planprosessen, jo færre konflikter oppstår. Naturmangfold omfatter tema som kunnskap om verdifulle naturtyper, rødlistearter og funksjonsområder, sier Kjersti Hartvig Larsen, fagsjef for miljø og bærekraft i Norsk Bergindustri.

Hun forklarer at naturnøytralitet betyr at inngrep ikke skal medføre netto tap av naturarealer og at evnen til å produsere naturgoder skal forbli uendret, Oppfølging av tiltakshierarkiet skjer gjennom et naturregnskap. Om lag 80 kommuner har nå vedtatt naturnøytralitet.

– Første trinn i tiltakshierarkiet, og det med høyest prioritet, er å unngå vesentlig skade ved å endre eller tilpasse plassering av tiltak. Da må en skikkelig naturkartlegging ligge i bunn. Den er helt avgjørende for å unngå eller begrense skade på natur, samt ha dokumentasjon i konsekvensutredning, sier Haukland og fortsetter:

– Kartleggingsgrunnlaget er også viktig for å definere gode reguleringsbestemmelser og krav i planer, mulighetsrommet for naturrestaurering/kompensasjon og for å kunne jobbe målrettet for å unngå spredning av fremmede arter.

Man kommer langt med å benytte eksisterende data som:

– Det kan være et puslespill å sette sammen eksisterende data, men det er verdt innsatsen. Mange ganger må man gjennomføre feltundersøkelser i tillegg, sier Haukland.

Må tallfeste påvirkningene
Et område som inngår i et naturregnskap, er naturgoder som flomregulering, karbonbinding, rensing av vann, rekreasjonsverdier, pollinering og biodiversitet. De andre områdene er økosystemregnskap og tilstandsregnskap. I naturregnskapet setter man opp hvor mange poeng man taper ved skade på natur, og hvor mange poeng man vinner gjennom restaurering og økologisk kompensasjon.

Første trinn tiltakshierarkiet er altså å unngå vesentlig skade. Det neste er å begrense omfanget for å redusere vesentlig skade som ikke kan unngås. Så følger å restaurere vesentlig skade som ikke kan unngås eller begrenses. Endelig skal man kompensere for vesentlig skade som ikke kan unngås, begrenses eller restaureres.

– For å oppsummere er et godt kunnskapsgrunnlag avgjørende for å redusere konflikt og unngå negative medieoppslag. Nasjonale krav og føringer om naturregnskap/naturrestaurering er under utvikling av myndighetene, men ikke ferdig. Som en midlertidig løsning er naturmangfoldregnskap et viktig verktøy på vei til naturnøytralitet, sier Haukland.