GJENVINNER: Ole Terje Letmolie og Tuva Gravbråten Rooth i NOMAS jobber for så høy gjenvinning som mulig ved å finne nye bruksområder for massene.
NOMAS har vært i full drift med vasking av stedlige masser i sitt massegjenvinningsanlegg på Ryghkollen ved Drammen siden i mai i fjor. Nå har de også fått tillatelse til å gjenvinne forurensede masser og ser hele tiden etter nye bruksområder.
Gjenvinning av masser er den store trenden for tiden og anlegg dukker opp over hele landet. NOMAS var nummer fem i Norge.
– Ja, det er full fart for gjenvinning. Vi vet jo at kravene kommer mer og mer. I de store prosjektene er massehåndtering en vesentlig del av kontraktene. Samtidig skal vi selvsagt ta vår del av ansvaret for det grønne skiftet – vi vil være i forkant, sier daglig leder Ole Terje Letmolie i NOMAS.
Betegner seg som miljøfabrikk
Bedriften han leder, med fullt navn Norsk Massehåndtering Ressurs, er en leverandør på massehåndtering fra A til Å. Ved siden av lastebilene, mer om dem senere i artikkelen, er miljøfabrikken på Ryghkollen hjertet i operasjonen.
Etter tillatelsen til å gjenvinne forurensede masser, kan nå 300 000 tonn med gravemasser gjenvinnes hvert år. Ut fra anlegget kommer det resirkulerte ferdigvarer som kan gjenbrukes.
– Ikke alle masser kan gjenvinnes fullt ut, og tidligere var holdningen å kjøre alt til deponi. Nå ønsker man å gjenvinne mest mulig, men massene må alltid klassifiseres og uønskede elementer fjernes før massene går inn i gjenvinningsanlegget, sier Letmolie.
I Hoensmarka ikke langt unna Ryghkollen har NOMAS mottak av rene tørre og bløte masser. Kapasiteten er god. I dagens tilbakeføringsplan kan de ta imot 500 000 tonn.
Forsker på ny bruk
– Vi arbeider hele tiden med å optimalisere prosessene for å få så høy gjenvinning som mulig, finne nye bruksområder, sier Tuva Gravbråten Rooth som leder NOMAS Miljø.
Bedriften eier og leder forskningsprosjektet Sirkmass. I dag er nemlig opp mot 90 prosent av massene som benyttes i byggeprosjekter, jomfruelige masser fra masseuttak. Og massene som fjernes går til deponi – svært lite blir gjenbrukt. EU har ambisjoner om 80 prosent gjenbruk av masser innen 2030, og skal Norge få til dette, må vi sørge for å utvikle teknologi og markeder for gjenvinning og gjenbruk av masser. NOMAS vil gi sitt bidrag.
Gjenvinningsanlegget har ikke utslipp av vann. Det går i lukket krets, blir renset og avgir kun filterkaker.
NOMAS er eid av Infra Group, som også eier Isachsen Anlegg, Hæhre Entreprenør og Contur. Infra Group er sin tur eid av AKH Gruppen, som også eier Rental Group og Dekar Tomteutvikling. NOMAS overtok alle lastebilene til Isachsen og har nå 20 totalt. Seks av dem er helelektriske.
– For å imøtekomme den grønne omstillingen og krav fra myndigheter og byggherrer, har vi et betydelig antall nullutslippslastebiler i vår transportflåte. Selv om det fortsatt er krevende infrastruktur for el- og biogass-biler så ser vi at forholdene stadig bedrer seg, sier Letmolie.
Myndighetene er bremseklossen
Næringslivet ønsker sirkulære løsninger, og rigger seg for det, men det er fortsatt ganske nytt for mange.
– Vi har god dialog med de relevante bransjeaktørene og de fleste offentlige instanser, men vi synes fortsatt at flere prosesser går noe tregt fra myndighetenes side, spesielt når det gjelder tydelighet på krav og ikke minst i søknadsprosesser. Men der vi er nå, er vi godt fornøyd med dialog og fremdrift, kommenterer Letmolie.
NOMAS ble etablert allerede i 2021, men planlegging og oppstart har tatt tid. Det har vært mange design som har gått fram og tilbake. Nå har de altså vært i drift et drøyt år og blitt 37 ansatte. Anlegget har ikke tak og derfor foreløpig ikke vinterdrift. Og naturlig nok røde regnskapstall. Men Letmolie håper NOMAS skal klare et lite plussresultat allerede i 2025.
– Og i 2026 skal vi få et skikkelig overskudd. Vi har jo investert betydelige summer her, sier han og bekrefter at anlegget har kostet over 100 millioner kroner.
Les også: Kan lage 100 tonn maskinsand i timen
Les også: Satser tungt på ombruk