Overskuddsmasser

Annen bruk
Overskuddsmasser, enten de kommer fra gruvedrift, pukkverk eller uttak av naturstein, kan ofte benyttes til andre formål. I alle fall en del av overskuddsmassene.Det som ikke brukes, kan gjerne benyttes når virksomheten avsluttes - for eksempel fylle igjen hull i landskapet.

Det som ikke benyttes på annen måte, må deponeres - i alle fall inntil tilbakestilling er aktuelt.

Deponering skjer i hovedsak på land eller i sjø, men også i ferskvannsdeponier og ved tilbakefylling. Deponering medfører inngrep i naturen uansett hvilken løsning som velges.

Landdeponi
Tekst er under arbeid

Sjødeponi
For at sjødeponi kan tas i bruk må bedriften gjennomføre svært omfattende konsekvensutredning der man presenterer analyser og av de miljømessige effektene av et eventuelt deponi. Bunnforhold, strømninger, plante- og dyreliv og en rekke andre faktorer må vurderes. Kun prosjekter som vurderes som akseptable i henhold til regelverk fastsatt av Miljødirektoratet vil kunne realiseres. 

Overskuddsmassen føres ned til fjord- eller sjøbunnen i et rør. Fjorder er gjerne formet som dype bassenger hvor omliggende terskler bidrar til å holde massene i ro i fjordbassenget. I fjordene ligger det mange kubikkilometer med naturlige masser som er avsatt fra isbreer, elver og landmasser rundt, ikke ulikt den nedmalte steinen som deponeres. Biologien på slik leire- og siltbunn er tilpasset et miljø med partikler. 

Her finner du en oversiktlig brosjyre om deponering i sjø.

Her er noen spørsmål om sjødeponi, og våre svar.

Her kan du lese eksterne artikler om sjødeponi: 

Faktisk.no Derfor tillater Norge sjødeponi for gruveavfall. Faktisk. 

Forskning.no – Sjødeponi kan være den beste løsningen (forskning.no) 

Vannforeningen: 1989_31415.pdf (vannforeningen.no) 

Geo365: Faktisk mulig med deponi i fjord – Geo365 

Miljødirektoratet: Retningslinjer for sjødeponi – forurensede sedimenter - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) 

Kyst.no Miljødirektoratet: Derfor ga vi grønt lys til sjødeponi (kyst.no)