Satser tungt på ombruk

– Det er et enormt overskudd av stein i markedet. Ombruk reduserer behovet for å sprenge ut ny stein. Det gir kostnadsbesparelser og et positivt bidrag til å redusere CO2-utslipp – en mer bærekraftig forvaltning av våre ikke-fornybare ressurser. Men for å lykkes med ombruk, er det viktig å tenke riktig kvalitet til riktig formål. Det er ikke nødvendig å bruke ny stein av ypperste kvalitet til alle prosjekter, sier daglig leder Mats Kjøbli Kristiansen i Franzefoss Pukk.

Ombruksstein er et vekstområde for selskapet som hittil i år allerede har tatt imot over 600 000 tonn. Dermed ligger Franzefoss Pukk godt i rute for å klare målet om å ta imot opp mot to millioner tonn stein innen kalenderen viser 31. desember.

Franzefoss Pukk har i dag 11 anlegg, tre i Trøndelag og åtte i nærheten av Oslo, 110 ansatte og en omsetning på drøyt 400 millioner kroner. Selskapet håndterer om lag fem millioner tonn pukk og steinmaterialer årlig.

Stort potensial
– De siste årene har vi sett en økning i aksepten for bruk av ombruksstein, men det er fortsatt en vei å gå før vi kan si vi har en optimal ressursutnyttelse. Her bør myndighetene og beskrivende ledd inn på banen for å bidra til å fortelle og beskrive bruksområdene for ombruksstein, samt endre regelverk og retningslinjer til å åpne opp for lettere å kunne utnytte seg av ombruksstein til formål hvor dette er hensiktsmessig, sier Kristiansen.

Noe av skepsisen til ombruksstein kan skyldes at det ikke alltid er like populært for lokalmiljøet rundt byggeprosjekter at det etableres midlertidige massehåndteringslokasjoner.

– Disse er ikke bare til større sjenanse enn skjermede pukkverk. De er også bundet opp til en begrenset tidshorisont, noe som gjør at de ofte må dumpe priser for å kvitte seg med stein fort nok. Et slikt prispress skaper utfordringer for resten av bransjen som har høye kostnader å dekke. Om stein hadde blitt tatt imot i et pukkverk, slik som Franzefoss og flere andre aktører gjør, har vi anledning til å lagre steinen og la markedet absorbere overskuddet over lenger tid uten at det fører til ekstremt prispress, framholder Kristiansen.

Et spennende prosjekt Franzefoss Pukk er engasjert i nå, er mottak fra Fornebubanen. Derfra ventes det 1,3 millioner tonn i løpet av året, tilsvarende halvparten av vekten av alle personbiler i Norge.

Et annet viktig prosjekt er Aker sykehus hvor de skal ta imot inntil 400 000 tonn over de neste 10–12 månedene.

– Markedet har vist at vi klart klarer å absorbere store mengder ombruksstein, men det krever at aktørene – som leverandører, transportører og byggherre, klarer å samarbeide godt. Fortsetter vi med det, vil et enda større volum stein få nytt bruksområde i fremtiden, sier Kristiansen.

Flere bærekraftige prosjekter
Franzefoss Pukk satser også sterkt på ombruk av byggevarer. Franzefoss på Lia har tatt imot 700 tonn tegl fra Trøndelag Margarinfabrikk, renset den og sortert den for ombruk. Steinen skal benyttes til bygging av Cissi Klein vidergående skole i løpet av dette året. Alt restmateriale fra rensingen er solgt som fyllmasse.

Franzefoss leverer til bygg og anlegg, og selskapet NOAH mottar masser fra de samme områdene. De to planlegger sammen et jordvaskeanlegg ved Bondkall på Grorud. I stedet for å frakte masser fra sentralt i Oslo til anlegget ved Engadalen i Nittedal, skal de transporteres 20 kilometer kortere til jordvaskeanlegget med navn FRANO. Der skal 80 prosent gjenvinnes og leveres som pukk og grus tilbake til markedet.

– Vi får inn deponivarer og leverer ut salgbare pukkfraksjoner, forklarer Kristiansen.

Siden man ikke må lagre i lang tid, reduseres arealbruken med 60 prosent. Kortere transport vil gi 9,6 millioner færre tonn/kilometer årlig. Fasiten vil bli 70 prosent lavere CO2-utslipp.

Les også: Felles løft for bedre løsninger.