Lars Joakim Hanssen, fagsjef politikk og samfunn i Norsk Bergindustri.
Norsk Bergindustri er skuffet over forslaget til statsbudsjettet for 2025. Nå har vi sendt et skriftlig innspill til Næringsdepartementets budsjett. Uten norske mineraler stopper det grønne og digitale skiftet.
Her kan du lese vårt skriftlige innspill:
Vestlig industri har gjennom flere tiår gjort seg avhengig av å kjøpe råstoff fra noen få enkeltland. I stor grad dreier dette seg om Kina.
Kina kontrollerer i dag 98 prosent av permanentmagnetene som Europa importerer for det digitale og grønne skiftet.
Denne situasjonen knyttet til råvarehandel har økt sårbarheten for industrien. Men det har også ført til at råvarehandel er blitt en viktig faktor i det geopolitiske bildet.
På bakgrunn av dette har EU vedtatt et lovverk (CRMA), som skal gjøre Europa mindre avhengig av råstoff fra enkeltland, ved at det legges til rette for økt mineralutvinning i Europa.
De mineralene som vestlig industri er avhengig av for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, finnes i store og dokumenterte forekomster i norske berg og fjell.
Regjeringen la i juni 2023 frem en omfattende og god mineralstrategi med over 50 tiltak for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Svært lite av dette er gjennomført så langt.
Norsk mineralindustri står i hovedsak overfor følgende utfordringer:
Norsk Bergindustri er overrasket over at det i budsjettet er et reelt kutt i driften til Direktoratet for mineralforvaltning. Saksbehandlingen for mineralprosjekter er lang, og det er behov for en økt satsing på å få ned saksbehandlingstiden.
Vår tilbakemelding fra mineralnæringen er at veilederrollen til direktoratet også er viktig å styrke for å redusere saksbehandlingstiden.
Vi er overrasket over at regjeringen foreslår å øremerke 150 millioner kroner til Sokkeldirektoratets arbeid med ressurs- og miljøkartlegging av havbunnsmineraler. (Kap. 1810 Energidepartementet)
Vi forslår at disse midlene i stedet brukes til oppfølging av regjeringens mineralstrategi, inkl styrke saksbehandlingskapasiteten i Direktoratet for mineralforvaltning (Budsjettkap 906) og styrke NGUs arbeid med å kartlegge hele Norge for mineralske ressurser. (Budsjettkap 905).
Risikoavlastende tiltak
All industriell produksjon og teknologi er avhengig av mineraler og metaller. Bare i en smarttelefon finnes det 40-50 ulike mineraler.
Å bygge opp et industrielt gruveprosjekt koster flere milliarder kroner. Lang saksbehandling av ulike offentlige etater for å gi nødvendige tillatelser til gruvedrift tar 15-20 år før en endelig godkjenning eller avslag foreligger.
Dette gjør det svært krevende å sikre finansiering til prosjektene. Bedre blir det heller ikke av at norske banker ikke investerer i norsk gruveindustri, til tross for at disse driver i henhold til alminnelig norsk miljøregelverk og langt mer bærekraftig enn i land som ikke har de samme forholdene til naturbruk, arbeideres rettigheter eller menneskerettigheter som vi har her i Norge og Europa.
I dag finnes det en rekke støtteordninger og andre risikoavlastende tiltak for norske bedrifter som tar i bruk lavutslippsteknologi. Industrielle aktører som utvinner råstoffer som denne teknologien er avhengig av, er ekskludert fra disse ordningene. Det finnes ingen ordning for disse selskapene.
Skal vi sikre at ressursene utvinnes, og at man har kontroll på eierskapet, er det behov for ordninger som motiverer til investeringer og hjelper selskapene over den mest kritiske fasen, gjennom egne og større ordninger. Flere av landene vi liker å sammenligne oss med, har egne investeringsordninger for mineralselskap.
I første omgang bør man åpne for at støtte- og tilskuddsordninger forvaltet av Innovasjon Norge (Kap 2421, post 75 og 90) også omfatter mineralnæringen som bidrar med råstoff til det grønne og digitale skiftet.
Vi foreslår følgende verbalforslag til statsbudsjettet:
Med vennlig hilsen
Lars Joakim Hanssen
Fagsjef politikk og samfunn
Norsk Bergindustri
Les også: Tar ikke sikkerhetspolitikken på alvor