Stein i Bodø
Konferansen Stein i vei var i år lagt til Bodø. Tradisjonen tro omfattet den både spennende og kunnskapsrike foredrag, faglig utflukt og sosialt samvær.
– Her blir det mye pukk og grus, sier Bjørn Larsen som er fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune.
Vi er på Scandic Havet. Larsen har æren av å åpne konferansen – den viktigste møteplassen for veibyggere i Norge. Stein i vei har vært en årlig begivenhet helt siden 1986 og arrangeres av Norsk Bergindustri og Veiteknisk Institutt i fellesskap.
Larsens kommentar kommer etter at han har fortalt at det er satt av 3,3 milliarder kroner til veibygging i Nordland de neste fire årene. Og mer blir det nok. Totalt er etterslepet på veinettet beregnet til 14 milliarder.
Bygger ny by fra grunnen
Dagen før hadde vi vært på Luftfartsmuseet og fått presentert et imponerende prosjekt. Den eksisterende flyplassen skal flyttes til den nå nedlagte kampflybasen. Det frigjorte arealet skal brukes til en helt ny bydel som bygges fra grunnen etter de ypperste miljøstandarder. Det gjelder både boliger og næringsliv.
– Vi måtte uansett ha gjort mye med dagens flyplass som ble påbegynt i 1952. Betongen i rullebanen begynte å smuldre opp på 2000-tallet. Terminalbygget ble dimensjonert for 800 000 reisende. I fjor var det 1,7 millioner. I stedet for å flikke på det gamle, kan vi få en ny flyplass med topp standard og en moderne bydel. På den måten vil også svært mange boliger komme unna støysonen, forteller seniorrådgiver Tor O. Iversen i selskapet Ny lufthavn Bodø.
På selve konferansen fulgte nær 20 foredrag som perler på en snor. De tok for seg alt fra masseforvaltning og PSV-krav på steinmaterialer i fremtiden, til EPD, TSM, tilslagsmaterialer for betongformål og kontrollordningen for asfaltgjenvinning.
– Det har vært veldig mange gode foredrag og spennende tema. Særlig interessant synes jeg det var å høre om at kravene i N200 blir lempet, i tråd med trenden om mer gjenbruk, sier Lars Ove Isaksætre fra Viken Miljøpark.
– Det var også fascinerende å følge foredraget om oppryddingen etter Hans. Det viser hvor viktig det er å ha et pukkverk i nærheten av der materialene skal brukes, legger han til.
Historien etter Hans
– Forstår nordmenn at pukkverk er beredskap og en samfunnsnyttig ressurs, spør Ole-Bjørn Øygard fra Oddvar Øygard AS.
Det gjør i alle fall flere etter at ekstremværet Hans raste i fjor høst. Mange tusen mennesker ble evakuert, og i Øvre Hallingdal ble også jernbanelinjen ødelagt flere steder og riksvei 7 hadde ti store brudd bare fra Flå til Geilo. I lokalavisen Hallingdølen stod det at i uken etter Hans gikk det mer enn 25 000 tonn stein, pukk og grus ut av portene til et pukkverk – fem ganger mer enn vanlig.
– Under ekstremværet har gravemaskinførere blitt opphevet til hverdagshelter. I enkelte nabolag har folk bakt kake og satt fram blomster og brus til "lortefrans" i gravemaskinen, som sent og tidlig har stått på for å berge hus og hjem, het det i avisen.
John Edvard Myrvang fra John Myrvang AS forteller også om evakuering og rasfare på Ringerike og Hadeland. For eksempel krøp vannet opp til bare noen centimeter under hovedtrafoen til Nordre Hønefoss. Da er det livsviktig å få bygd voller og grave avlastingsløp for vannet.
Maria Lauritzen fra Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard (DMF) holdt ikke bare et innlegg om oppdateringer fra direktoratet, hun fulgte også interessert alle foredragene.
– DMF deltar på konferansen av to grunner. For det første å få fortalt hva vi driver med. For det andre å høre hva bransjen er opptatt av. Og da er spennvidden i alle foredragene svært nyttig. Skal jeg trekke frem noe spesielt spennende, må jeg si historien etter Hans og ressursbankene, både Bærum og Iris. Ombruk er helt sentralt og vil bare bli viktigere framover, framholder Lauritzen.