FELLES INTERESSE: Flere aktører i bransjen samarbeider om det nye forskningsprosjektet.
En klynge natursteinbedrifter har gått sammen med SINTEF og NGU om et omfattende forskningsprosjekt. Det skal gi gevinster for både enkeltvirksomheter, næringen og miljøet.
21. februar kan bli stående som en merkedag for norsk naturstein. Bedrifter som i mange sammenhenger konkurrerer, satte seg rundt samme bord for å diskutere hvordan man bedre kan utnytte Norges nasjonalstein, larvikitt, og det på en mer bærekraftig måte. Anledningen var oppstartsmøte for et stort, toårig forskningsprosjekt med SINTEF og Norges geologiske undersøkelse (NGU) som partnere. Det er støttet med tre millioner kroner av Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark.
Prosjektbeskrivelsen lyder "Verdikjedesamarbeid om larvikitt for bærekraftig produksjon og bruk av norsk naturstein". Det skal kort sagt gi styrket forretningsvirksomhet, økt konkurransekraft og utvidet samarbeid langs hele verdikjeden. Prosjektet har fått navnet LarvikittEN.
Prosjekteier er Norges største uttaksbedrift på naturstein, Lundhs AS. Tre foredlingsbedrifter med sin hovedvirksomhet rettet mot larvikitt deltar også i prosjektet – Larvikittblokka AS, Rocks of Norway AS og Strandberg Stein AS, men forskningen skal komme hele natursteinnæringen til nytte.
Øke bruken av norsk naturstein
Seniorforsker Lisbeth Alnæs i SINTEF er prosjektleder. Vi spurte henne hva hun håper de skal få ut av prosjektet
– Det er mye. Blant annet kan natursteinbransjen skape nye verdier av egne ressurser og restmasser og øke konkurransekraften gjennom god og anvendbar dokumentasjon, for eksempel når det gjelder tekniske egenskaper og miljøavtrykket. Det vil gi innkjøperne bedre beslutningsgrunnlag og muliggjøre miljøriktige valg som favoriserer bærekraft og funksjonalitet, sier Alnæs.
Man opplever nemlig at mange kommuner ønsker å bruke norsk naturstein, men er usikre. Forskningsprosjektet vil forhåpentligvis gi mer solid dokumentasjon av natursteinens ressurseffektivitet, kvalitet og bærekraftsfordeler. Veiledere og anbefalinger vil hjelpe innkjøperne med å lage bedre anbudsbeskrivelser, støtte arealplanlegging og fremme sirkulærøkonomien langs hele verdikjeden.
– Vi ønsker også å samle aktørene i bransjen for å samarbeide bedre og slik utnytte mer av steinen – og det på en bærekraftig måte. Det er mulig å øke ressursutnyttelsen ved å lage flere produkter. Blant annet gir den teknologiske utviklingen muligheter til å bruke mer av steinen man tidligere ikke utnyttet godt nok, fortsetter Alnæs.
Sentrale spørsmål
Forskningsprosjektet omfatter fire arbeidspakker som hver har en rekke spørsmål og mål. Overskriftene er bærekraftig ressursutnyttelse, produktinnovasjon og dokumentasjon, kunnskapsheving og prosjektkoordinering, samt samhandling og symbiose.
Noen av spørsmålene som reises er: Hvilke data- og kunnskapsgap hindrer en systematisk tilnærming til bærekraftig ressursutnyttelse ut fra prosjektlivssyklus og materialkretsløp-perspektivet? Hvilke kunnskapshull er til hinder for at offentlig sektor kan stille mer bærekraftige klima- og miljøkrav i sine anskaffelser, slik at regjeringens mål nås? Hvilke formidlingsformer vil bidra best til kunnskapsspredning og kjennskap til norsk naturstein og aktuelle bruksområder?
– Prosjektet skal føre til at vi samarbeider bedre og ikke blir sittende i hver vår leir. Blant annet skal vi vi bli flinkere til felles kommunikasjon. Vi ønsker å spre kunnskap om naturstein, og det gjør vi best sammen. For eksempel gjennom veiledere, informasjon og markedsføring, sier Helene Nesheim i Lundhs.
Hvor starter man?
Spørsmålene i prosjektet kan virke noe teoretiske. Men så er det da også forskning, og svarene blir forhåpentligvis både gode og praktiske.
Første skritt i LarvikittEN er kartlegging av dagens situasjon: Aktørene, ressurstilgang, samarbeidsformer, markedspotensial, produksjonskapasitet og så videre. Så vil man se på utfordringer som hvordan å få fram klarere hvor bærekraftig naturstein faktisk er, bedre produktdokumentasjon, ny produktutvikling, og hvordan det kan fremme ombruk og gjenvinning.
Et sentralt punkt i diskusjonene på oppstartsmøtet var rett material til rett formål. Mange innkjøpere setter nok tidvis opp for altfor høye og dermed unødvendig fordyrende krav til natursteinen, når de i stedet burde tenke "godt nok". Et annet diskusjonspunkt var prosjektets geografiske omfang. Det har i utgangspunktet lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv. Burde man også inkludere det internasjonale aspektet? For eksempel ligger Aarhus, Danmarks nest største by, nærmere Larvik enn Trondheim.
– Det er også et stort vekstpotensial i å erstatte noe av importen med kortreist norsk stein, framholder Mark Simoni, ressursgeolog i NGU. Ved å øke bruken av naturstein i stedet av betong kan vi redusere klimafotavtrykket, samt fremme regional utvikling og bidra til å skape vakre bymiljøer med lang levetid.
Larvikitt står for øvrig for litt over 50 prosent av den totale salgsverdien av naturstein i Norge og hele 88 prosent av eksportverdien.
PRAKTISK INNGANG: Før oppstartsmøtet var det befaring til et av Lundhs' brudd.