SENTRALT: Utslipp av klimagasser må omfatte flere kilder.
Både regulatoriske myndigheter og omgivelsene generelt stiller i økende grad krav til at bedrifter tilpasser virksomheten til endringer i klimaet, og at de rapporterer dette arbeidet. Det er et sentralt punkt i TSM.
Nylig tok TSM brukerforum for seg protokoll for klimaendringer.
TSM er et miljøledelsessystem for bærekraft i bergindustrien. Her kan du lese mer om TSM.
– Formålet med denne TSM-protokollen er å legge til rette for kontinuerlige forbedringer i bergindustrien knyttet til håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter, inkludert tilhørende avbøtings- og tilpasningsstrategier, målsetting og rapportering, forklarer Kjersti Hartvig Larsen, fagsjef for miljø og bærekraft i Norsk Bergindustri.
Hun legger til at implementering av denne protokollen er ment å gi støtte både på selskaps- og virksomhetsnivå til å oppnå målene i Parisavtalen og overordnede nasjonale klimamål.
TSM passer inn i andre standarder
Protokollen for klimaendringer er også ment å stemme overens med anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) (arbeidsgruppen for klimarelaterte finansielle opplysninger), som tar sikte på å forbedre evnen til hensiktsmessig vurdere og prissette klimarelatert risiko og muligheter, og som er sentral innen bærekraftsarbeid. Protokollen er også viktig inn i arbeidet med å svare ut kravene fra det nye EU-direktivet CSRD.
Her kan du lese mer om CSRD og det tilhørende rammeverket ESRS.
– Protokollen for klimaendringer ser på tre ytelsesindikatorer. For det første håndtering av klimaendringer på overordnet selskapsnivå. For det andre håndtering av klimaendringer på det enkelte virksomhetsnivå. Og endelig virksomhetens ytelsesmål og rapportering, sier Hartvig Larsen.
Indikatoren på selskapsnivå skal bekrefte at forpliktelser, styring og prosesser er på plass på styre- og ledernivå for å støtte vurderingen av konsekvensene av klimaendringer i forretningsstrategien.
Her er utslipp av klimagasser sentralt. Det gjelder selvfølgelig direkte utslipp fra egne kjøretøy og fasiliteter, men også utslipp knyttet til innkjøpt energi og varme for eget bruk. Dessuten omfattes utslipp som stammer fra innkjøpte varer og tjenester.
Ser utfordringene fra flere sider
I tidligere nevnte CSRD er det presisert at selskaper skal bruke en dobbel vesentlighetsanalyse som fundament for sin bærekraftsrapportering.
– Dette innebærer at selskapet både må rapportere om hvilken påvirkning de har på miljøet og menneskene rundt seg, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning, sier Hartvig Larsen.
Hun legger til at fram til i dag har det vanligste vært å kun vurdere hvordan selskapet påvirker omgivelsene rundt seg. Ved å bruke begge perspektivene får leseren et bedre helhetsbilde av selskapets bærekraftsrisiko og ESG-muligheter.
Tre prestasjonsnivåer
Den andre indikatoren er klimaendringer på virksomhetsnivå. Her er formålet å bekrefte at systemer er på plass for å håndtere energi, klimagassutslipp, fysisk klimapåvirkning og tilpasning.
– For alle indikatorene deler man opp i tre nivåer. A betyr god praksis, at systemer og prosesser utvikles og implementeres. B tilsier at prosedyrer eksisterer, men ikke er helt konsistente eller dokumenterte. Systemer og prosesser planlegges og utvikles. C betyr at man ikke ennå har oppfylt alle kriteriene på nivå B, forklarer Hartvig Larsen.
Den tredje indikatoren er virksomhetens ytelsesmål og rapportering. Her er formålet å bekrefte at ytelsesmål for energi og klimagassutslipp er etablert på virksomhetsnivå og at det årlig publiseres om energi, klimagassutslipp, potensielle fysiske klimapåvirkninger og tilpasningstiltak.
Her finner du en enkel guide: 10 steg til din første bærekraftsrapport.