Tre gode muligheter for finansiering

Publisert

Et bilde av metallprofiler

(Illustrasjonsfoto: Pexels).

Bedrifter i mineralnæringen som tenker innovasjon, har gode sjanser for å få pengestøtte. Norges forskningsråd administrerer noen viktige ordninger.

Norges forskningsråd investerer årlig 11,5 milliarder kroner i prosjekter knyttet til FoU (forskning og utvikling). Den landbaserte mineralnæringen har gode muligheter til å få støtte, framkom det på et frokostmøte i regi av Norsk Bergindustri nylig.

Det må bringe noe nytt
Den første muligheten er det såkalte Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Formålet er å støtte bedrifter som sammen med partnere ønsker å gjennomføre et prosjekt som omfatter forskingsbasert innovasjon og/eller som skal demonstrere ny teknologi.

– Det må altså være et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess eller en ny måte å levere produkter og tjenester på, sier seniorrådgiver Øystein Asphjell i Norges forskningsråd.

Søkeren må være en bedrift i samarbeid med minst en annen bedrift og/eller minst en FoU-leverandør. Prosjektvarigheten skal være 12–48 måneder. Mineralprosjekter faller inn under temaområdet Industri og tjenestenæringer. Her er det i år totalt tilgjengelig 438 millioner kroner. Maksimalt søknadsbeløp er 16 millioner og 50 prosent av budsjettet.

Porteføljestyret vil kun tildele midler til prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet, har samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sprer kunnskap og skape verdier for flere enn dem som utfører forskningen. Siste mulighet for å sende inn søknad i år er 20.desember, men det kommer ny utlysning i 2025.

– Vi er veldig mottakelige for gode mineralprosjekter. Vi er undervektet på dette området, sier Asphjell.

Her kan du søke om midler. Har du spørsmål, kan du sende en e-post til Asphjell.

Bidrag fra Brussel
Den andre muligheten er EU CoFunded Partnership on Raw Materials for the Green and Digital Transition. Norge har meldt seg på dette programmet som har utlysning i midten av 2025 og tildeling av midler i 2026. Norge deltar med ti millioner kroner årlig og EU-kommisjonen bidrar med 30 prosent ekstra.

– Det vil bety samlet 13 millioner kroner årlig øremerket norske søkere som er en del av et europeisk konsortium, framholder Asphjell.

Han sier det ikke er så skummelt å skrive søknad som mange tror, og at det er bedre å skrive den selv enn å betale noen andre til å gjøre det.

– I alt du skriver bør du legge vekt på de tre hovedvurderingskriteriene, altså innovasjonshøyde, verdiskapingspotensial og gjennomføringsevne, råder han.

Kan redusere skatten
Den tredje muligheten er SkatteFUNN. Bedrifter som er skattepliktige til Norge har krav på fradrag i skatt for en andel av sine dokumenterte FoU-kostnader. Prosjektet må godkjennes av Norges Forskningsråd. Hvis det blir det, har bedriften rett til å søke om skattefradrag for 19 prosent av sine FoU-kostnader til utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsprosesser, innenfor gjeldende rammer.

Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, og det stilles fire krav til prosjektet.

– Det må være målrettet og avgrenset, det må gi nyhetsverdi i kunnskap eller ferdigheter, det må gi nyhetsverdi i produkt, tjeneste eller prosess og det må være til nytte for bedriftens videre kommersielle aktivitet. Og prosjektet må treffe på alle kriterier, sier rådgiver Camilla Grime i Norges forskningsråd.

Ordningen omfatter alt fra små nyskapinger til forskning i verdensklasse, og Skattefunn kan kombineres med andre støtteordninger.

Mer informasjon finner du her.