SAMMEN OM SIRKULARITET: Bergingeniør Tanja Marie Gjerde i Feiring (til venstre), Tobias Linge fra Arbeiderpartiet, konsernsjef Margrethe Ollendorff Lien i Feiring og Fredrik Hausmann, leder for forretningsutvikling i Feiring.
Skal Norge lykkes med sirkulær masseforvaltning, må vi få mer effektiv planlegging og bedre samordning mellom offentlige og private aktører.
Store mengder overskuddsmasser blir i dag ikke utnyttet til sitt fulle potensial. Resultatet er unødvendig nedbygging av natur og omfattende tungtransport, noe som øker både kostnader og klimagassutslipp. Dette var bakteppet for et frokostmøte i regi av Feiring nylig, der de nye funnene fra forskningsprosjektet Sirkulær masseforvaltning ble lagt frem.
– Vi ser store svakheter i dagens system. Kommunene er pådrivere for utbygging, men det finnes ikke nok mottak eller bruksområder for alle massene denne utbyggingen vil generere. Samtidig er det ikke koordinering på regionalt nivå, som gjør at det offentlige mister oversikt. Dermed blir det vanskelig for aktørene i bransjen å levere riktig og vi får et marked i ubalanse, sier Tanja Marie Gjerde, som er geolog i Feiring og leder for forskningsprosjektet.
Dagens løsninger fungerer ikke
Forskningsprosjektet peker på at det i dag ikke finnes en helhetlig tilnærming til massehåndtering i Norge. En av hovedutfordringene er mangelen på koordinering mellom aktørene i verdikjeden. Både entreprenører, byggherrer og kommuner jobber hver for seg, uten en felles koordinering og oversikt.
– Vi må ha på plass en nasjonal digital kunnskapsbase for undergrunn. Da vil alle aktører ha samme kunnskapsgrunnlag, og på den måten finne de beste løsningene for hvert prosjekt. Det er sirkulær økonomi i praksis, sier Gjerde.
Oslo kommune har gjennomført en behovskartlegging av massetyper, som peker på flere av de samme utfordringene. Og nå ligger deres nye handlingsplan for sirkulær massehåndtering på høring.
– Det er for lite gjenbruk av masser i Oslo og de som tas ut transporteres ofte langt utenfor kommunegrensen. Vi kan ikke stille krav til private aktører, men nå ønsker vi å tilrettelegge og gå foran med våre egne prosjekter. Mangel på klare rapporteringskrav og insentiver gjør at mye verdifull masse går til spille, sier Hedda Garshol Jensen, geolog i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
Må få nasjonale retningslinjer
En stor utfordring er at saksbehandlingen ikke holder takt med tempoet til prosjektene. Selv om bransjen finner gode løsninger for å øke sirkularitet, er ikke nødvendige tillatelser på plass før prosjektet er ferdig.
– Uten handling vil overskuddsmasser fortsette å bli sett på som avfall i stedet for en ressurs. Det vil føre til økt transport, høyere utslipp og unødvendig press på naturen. Prosessene tar lang tid og det er ulik praksis fra kommune til kommune. Vi er avhengige av å få på plass nasjonale planretningslinjer, framholder Gjerde.
– Norsk Bergindustri applauderer dette forskningsprosjektet. Våre medlemmer er svært opptatt av gjenbruk og ombruk av ressursene og vi trenger virkelig å få på plass et system som fungerer, sier generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri.
Om prosjektet:
Sirkulær masseforvaltning er et forskningsprosjekt med midler fra forskningsrådet, og et samarbeid mellom bransjen og forskningsmiljøet. Varighet 2020 – 2024.
Prosjektet er drevet av Feiring og prosjektpartnere Sintef, NGU og Fremby. Prosjektet har fokus på å utvikle tjenester for å effektivisere gjenbruk, lagring og transport av byggeråstoff i bygge- og anleggsmarkedet. Målsetningen har vært å bidra til løsninger som legger til rette for en mer bærekraftig regional masseforvaltning gjennom økt utnyttelse av lokale masser og økt lønnsomhet ved reduserte transportbehov og miljøkostnader.