Er elektrisitet det mest klimaeffektive?

(Dette er et lettere omarbeidet leserinnlegg fra Kasper Midtskog som først ble publisert på Bygg.no.)

I anleggsbransjen har elektriske maskiner fått stor oppmerksomhet. EL-maskiner har stor symboleffekt, og politikere og andre interessegrupper kan skilte med utslippsfrie anlegg, mindre støy og renere luft.

Det kanskje ikke like mange stiller spørsmål ved, er kostnaden, og ikke minst kostnader sett opp mot effekt, eller utslippsreduksjon. Samtidig som EL-maskiner står i rampelyset, havner andre tiltak i skyggen. Vi ser lite fokus på andre tiltak som for eksempel gjenbruk av masser og bruk av norsk naturstein, selv om dette potensielt kan være mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Hvorfor bruker vi så mye ressurser på løsninger som kanskje ikke er de mest effektive?

Dette er noe jeg har sett nærmere på som min avsluttende gradsoppgave fra 2023 som bachelor landskapsingeniør på NMBU. I oppgaven valgte jeg ut et case-prosjekt og så på tre ulike klima-/utslippsbesparende tiltak. Jeg så på både kostnadene og utslippsreduksjonene tiltakene medfører. Regnestykket for elektriske anleggsmaskiner er sammenlignet med lavutslippsmaterialer i form av norsk naturstein og gjenbruk av gravemasser.

Resultatet er oppsiktsvekkende og viser enorme forskjeller i effektivitet med tanke på kostnader og utslippsreduksjoner. Prosjektet jeg valgte, var Olav Vs gate i Oslo, som er et prosjekt som ble påbegynt i 2019 og fullført i 2020. Byggherre var Bymiljøetaten v/ Oslo kommune. Det var på den tiden et av landets første prosjekter med bruk av elektriske anleggsmaskiner i større skala og vekket stor oppmerksomhet både i nasjonale og utenlandske medier.

Elektriske maskiner: Kostbar teknologi med begrenset effekt
En av de mest fremhevede klimaløsningene i anleggssektoren er bruken av elektriske maskiner. Prosjektet i Olav Vs gate i Oslo ble Norges første pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser, der elektriske maskiner spilte en sentral rolle. Likevel viser tallene at dette tiltaket hadde en svært høy kostnad per spart kilo CO₂. Beregningene fra oppgaven viser at bruken av elektriske maskiner i stedet for dieselmaskiner ga en reduksjon på 63 427 kg CO₂, men til en ekstrakostnad på hele 9 011 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Dette gir en tiltakskostnad på 142,1 kroner per kilo spart CO₂. Det er en skremmende høy pris for en relativt beskjeden effekt. Tallet sier kanskje ikke så mye for seg selv, men blir mer interessant om man ser det opp mot andre tiltak.

Selv om elektriske maskiner utvilsomt er et viktig tiltak på lang sikt, bør man spørre seg om slike høye kostnader rettferdiggjør utstrakt bruk i dagens prosjekter, spesielt når det finnes billigere og kanskje mer effektive alternativer. Se figur 1 nederst.

Norsk naturstein vs. kinesisk naturstein
Anleggsbransjen har en tendens til å importere store mengder materialer fra utlandet, spesielt fra Kina, når det gjelder naturstein. Dette til tross for at Norge har rikelige ressurser av høy kvalitet, og at kortreiste materialer kan bidra til betydelige utslippskutt. For eksempel viser beregninger at kinesisk granitt har et klimaavtrykk på hele 422,4 kg CO₂ per tonn, mens norsk granitt kun står for 100,2 kg CO₂ per tonn (Klimabesparende tiltak …). Likevel ser vi at kinesisk granitt ofte blir foretrukket på grunn av lavere kostnader, selv om den medfører mer enn fire ganger så høye utslipp.

Selv om norsk granitt er dyrere enn den kinesiske, må man stille seg spørsmål ved om det er bærekraftig å prioritere kortsiktige økonomiske besparelser over de langsiktige miljøgevinster som kortreist, norsk naturstein kan gi. For å se det opp mot EL-maskiner som ga en tiltakskostnad på 142,1 kroner per kilo spart CO₂, så ligger tiltakskostnaden for bruk av norsk naturstein på kun 25 kroner.

Gjenbruk av masser: Lavere kostnader og miljøgevinst
Et annet tiltak som viser seg å være svært effektivt, er gjenbruk av masser på byggeplassen. I Olav Vs gate-prosjektet ble det beregnet en kostnadsbesparelse på 280,3 kroner per tonn gjenbrukt masse, og en utslippsbesparelse på 15,8 kg CO₂ per tonn. Dette gir i motsetning til de to andre tiltakene som ga merkostnad, en negativ tiltakskostnad, noe som betyr at gjenbruk av masser faktisk sparer både penger og miljøet.

Besparelsen ved gjenbruk av masser kommer av at man unngår flere prosesser som medfører både kostnader og utslipp. Dette innebærer opplasting, bortkjøring og deponering av utgravde masser, samt produksjon og innkjøring av nye masser.

Gjenbruk av masser er altså et opplagt tiltak som kan gi store miljøgevinster uten å påføre ekstra kostnader. Hvorfor ser vi ikke større satsing på dette i stedet for den utstrakte bruken av kostbare elektriske maskiner og importerte materialer? En av grunnene kan kanskje være at det blir stilt for høye krav til masser i mange prosjekter. Man kan stille seg spørsmålet om det virkelig er behov for å stille de samme kravene til masser som benyttes til en utrafikkert gangvei i en park midt i Oslo som ved fundamentering av et sykehus eller en motorvei.

Veien videre: Prioritering av effektive tiltak
Anleggsbransjen står foran store utfordringer når det gjelder å redusere sine utslipp, men det er på tide at vi stiller strengere krav til hvor effektive de tiltakene vi innfører faktisk er. Gjenbruk av masser og økt bruk av norsk naturstein, og andre lavutslippsmaterialer kan gi større utslippskutt til en langt lavere pris. Det er på tide at vi i større grad prioriterer de tiltakene som gir mest miljø for pengene. Se figur 2 nederst.

Politikere har en viktig rolle å spille i denne omstillingen. Det er de som setter premissene for offentlige anskaffelser og prioritering av felleskapets ressurser. For å nå våre klimamål, trenger vi en mer kritisk tilnærming til pengebruken i anleggsbransjen, hvor vi fokuserer på tiltak som er både kostnadseffektive og gir betydelige utslippskutt. Uten en slik revurdering, risikerer vi å sløse store summer på løsninger som gir marginale gevinster.

Tiden er inne for å sette handling foran symbolikk. Velger vi å fortsette dagens kurs, vil vi ende opp med en stor regning uten å ha oppnådd reelle utslippsreduksjoner.

Kasper Midtskog
Landskapsingeniør
Skaaret Landskap