Supermaterialet for det grønne skiftet!

(Denne teksten ble opprinnelig publisert på geoforskning.no som del av deres formidlingskonkurranse, som den for øvrig vant.)

Se for deg at du går gjennom en gjennomsnittlig norsk gate i en gjennomsnittlig norsk by. Du ser kanskje at gata er belagt med betongheller og det er enkelte partier med brostein fra Kina, og det nyreiste leilighetsbygget er bygget med betong og stål. Materialene vi bruker rundt oss i samfunnet i dag domineres av stål og betong i voldsomme mengder og alt dette kommer fra hull som vi graver i bakken.

Hvor mange hull i bakken må vi grave for å kunne produsere et materiale, for eksempel betong? Vi behøver å hente ut knust berg fra ett hull, sand fra et annet hull, kalkstein for å lage sement fra et tredje hull og alt dette blandes sammen med vann for å lage betong. For å hente ut stein behøver vi kun ett hull – det er steinbruddet hvor det tas ut fra. Fordi stein er allerede ferdiglaget og sterkt fra naturens side. Dette gjør at stein har et mye lavere miljøfotavtrykk enn for eksempel stål og betong. Med denne tanken i hodet, så vil vi kunne være mer miljøvennlig dersom vi bytter ut en del av stålet og betongen med nettopp stein.

«Jammen, det blir så mye skrotstein av steinproduksjon», sier du. Vi som jobber med stein liker ikke å kalle det for skrotstein, men heller overskuddsstein. Det at det er overskuddsstein gjør at det også har et potensial til å utnyttes, for denne overskuddssteinen fortjener også et liv som et nyttig materiale. Det er ikke sånn at vi skal bare bruke de såkalte «feilfrie» steinene; de steinene uten sprekker og små striper og perfekte fargenyansene.

For stein finnes i alle slags farger og mønster og det kommer fra det livet steinen har levd frem til vi fant den. De mørke, blå-glinsende krystallene i en larvikitt ble til da magmaet krystalliserte dypt i jordskorpen over mange millioner år. De fargerike stripene og mønstrene som vi ser i den grønn-hvit-rosa marmoren fra Fauske ble til da kalken ble avsatt i havet for mange hundre millioner år siden, for deretter å bli skjøvet langt opp på land under den kaledonske fjellkjededannelsen, til der vi finner den i dag. Selv den gråeste gråsteinen kan fortelle oss en historie om magma og fjellkjededannelser; steinene har levd et rikholdig liv frem til nå og de kan få en rikholdig fremtid som byggemateriale.

Steinhuggere og byggingeniører i England har nå begynt å tenke nytt, eller, de tenker faktisk gammeldags. De gjør som de gjorde allerede i steinalderen og bygger med stein, men med en moderne vri. De har tatt overskuddsmaterialer fra steinbrudd og skrudd de sammen med en stålvaier i midten. På denne måten har de kunnet gjøre stein til et konstruksjonsbærende material (bilde 1 under denne teksten). En annen gruppe med arkitekter har bygget et seks-etasjers bygg i stein i London, hvor det er steinen, og ikke stålet og betongen som sørger for at bygget ikke faller sammen (bilde 2 under denne teksten). Hvor kult er ikke det?

«Er det miljøvennlig dersom man bruker hvilken som helst stein?», spør du. Både ja og nei, sier jeg. Svaret er ja; det er utrolig mange forskjellige steintyper som er mer enn godt nok egnet, enten om det er som gatestein i en gate, steinmur rundt en tunnelåpning langs motorveien på E18, steinheller på egen gårdsplass eller et seks-etasjers bygg i stein. Svaret er stort sett ja når det gjelder valg mellom stein og andre harde byggematerialer. Men hvis du må velge mellom steintyper, er det lurt å tenke kortreist, og bruke de som har minst klimaavtrykk. Her er transportavstand en avgjørende faktor. For eksempel kan selve transporten til Norge fra fjerntliggende land slippe ut mye mer klimagasser, sammenlignet med stein hentet fra ditt lokale steinbrudd.

På Norges geologiske undersøkelse er vi mange som arbeider for å oppnå det grønne skiftet. Vi som jobber med steinressurser, kartlegger og holder oversikt over veldig mange mulige fremtidige ressurser i hele Norge. For vi tror at stein er det nye supermaterialet.

Anette Granseth
Forsker
Norges geologiske undersøkelse, NGU