Landdeponi
Deponi på land er en metode for å lagre overskuddsmasser på en forsvarlig måte.
Dette innebærer vanligvis å plassere overskuddsmassene i et avgrenset område, hvor det blir nøye planlagt og konstruert for forsvarlig lagring og for å minimere miljøpåvirkningen. Disse deponiene kan ha ulike egenskaper avhengig av behovene og kravene til lokalområdet og regulerende myndighet.
Overskuddsmassene har flere kilder:
- Sand/silt. Overskuddsmasser fra separasjonsprosesser der malmen er malt ned for å kunne skille økonomiske og ikke-økonomiske mineraler. Det kan også være restprodukter fra knuse-/sikteprosesser som ikke er salgbare, eller restprodukter fra prosesser basert på gjenbruksmasser.
- Sprengstein/natursteins blokker. Overskuddsmasser som må fjernes for å komme til en malmforekomst. Kan også være overskuddsmasser fra infrastruktur prosjekter.
- Overskuddsmasser som må fjernes for å kunne starte boring , sprengning og eventuelt saging.
Typiske trekk ved deponiene inkluderer:
- Utforming av deponiområdene med hensyn til stabilitet og erosjonskontroll.
- Tiltak for å håndtere overflatevann og hindre forurensing av grunnvann.
- Overvåkingssystemer for å kontrollere og rapportere eventuell miljøpåvirkning og stabilitetskontroll.
- Vedlikeholdsrutiner for å sikre tiltak basert på resultater fra overvåkingen.
Deponier er nødvendige for å håndtere overskuddsmasser fra gruvedrift, pukkverk, steinindustri, samt infrastrukturutbygging på en ansvarlig måte, og minimere miljøpåvirkning. Det er mange deponier spredt over hele Norge.
All gruver og natursteinsvirksomheter har sine deponier for overskuddsmasser for de ikke salgbare massene.
En rekke pukkverk har deponier av ikke salgbart finstoff, eller overskuddsmasser fra prosesser basert på gjenbruksmasser. Det samme gjelder midlertidige deponier der stor tilgang på overskuddsmasser fra byggeprosjekter kan mellomlagres før de blir videreforedlet og solgt.
En rekke pukkverk kombinerer også uttak av byggeråstoff med etterbruk basert på mottak av masser som ikke kan brukes til byggeråstoff, og dermed må deponeres.
Større infrastrukturprosjekter generer også deponier av sprengstein, som da finnes i nærheten av større tunell- eller veganlegg.