Sjødeponi

For at sjødeponi kan tas i bruk må bedriften gjennomføre svært omfattende konsekvensutredning der man presenterer analyser og av de miljømessige effektene av et eventuelt deponi. Bunnforhold, strømninger, plante- og dyreliv og en rekke andre faktorer må vurderes. Kun prosjekter som vurderes som akseptable i henhold til regelverk fastsatt av Miljødirektoratet vil kunne realiseres. 

Deponering på land, som er alternativet, kan mange steder være krevende i forhold til topografiske og landskapsmessig forhold, samt arealbeslag. Landdeponier kan ha utfordringer med avrenning av tungmetaller og partikkelspredning til luft. Landdeponier kan gi stabilitetsmessige utfordringer. På verdensbasis skjer det større dambrudd hvert år, med store miljømessige og menneskelige konsekvenser. Erfaringer viser at deponeringer i vann kan gi bedre stabilitet og mindre forurensning av tungmetaller.  

Hvordan virker et sjødeponi? 
Overskuddsmassen føres ned til fjord- eller sjøbunnen i et rør. Fjorder er gjerne formet som dype bassenger hvor omliggende terskler bidrar til å holde massene i ro i fjordbassenget. I fjordene ligger det mange kubikkilometer med naturlige masser som er avsatt fra isbreer, elver og landmasser rundt, ikke ulikt den nedmalte steinen som deponeres. Biologien på slik leire- og siltbunn er tilpasset et miljø med partikler.

Her finner du en oversiktlig brosjyre om deponering i sjø.

Hvordan påvirker sjødeponi miljøet? 
Utvinning og deponier endrer landskap og påvirker økologien. Sjødeponering foregår på fjord- og sjøbunnen, ofte på flere hundre meters dyp. Det påvirker derfor i liten grad fisk og artsmangfoldet i fjorden for øvrig.   

Bunnfaunaen i deponiområdet vil bli påvirket i perioden deponeringen pågår. Imidlertid viser erfaring i Norge og andre land at bunndyr raskt koloniserer deponiene etter avsluttet drift. Næringsstoffer fra vannmassene rundt og tilfang av naturlige partikler gjør at det kontinuerlig dannes ny havbunn mer lik den opprinnelige. Det etablerers på nytt artsrike samfunn i deponiområdet. Reetablering av liv i landdeponier er ofte langt mer krevende da ny vegetasjon har vanskelig for å feste seg i det næringsfattige deponiet som kan gi en ørkenlignende tilstand.   

Bare i Norge? 
Norge er blant få land i verden som praktiserer sjødeponi.  Grunnen er at det er få land som har gruver i nær tilknytting til hav og fjorder. Sjødeponier kan bare etableres der den geologiske forekomsten som utvinnes ligger i umiddelbar nærhet til vann. Norge har en lang kystlinje. I tillegg har Norge, som et av få land i verden, fjorder.

Deponering i et fjordbasseng er en helt annen praksis en deponering i åpen sjø, hvor masser kan transporteres langt med havstrømmer og hvor sårbare arter som ikke er tilpasset et partikkelrikt miljø, kan bli påvirket.  For å gi tillatelse til fjorddeponering må fjordområdet være egnet for deponi, og en rekke forhold som dybde, bunnforhold, strømninger og artsmangfold, må vurderes for å sikre at deponiet ikke medfører unødig miljøskade, men er stabilt og trygt. 

Norsk Bergindustri samarbeider tett med internasjonale aktører om utvikling av fremtidens gruvenæring. Blant annet samarbeider vi med EU om å etablere sjødeponi som best practice. I tillegg engasjerer vi og våre medlemmer oss i forskningsprosjekter om temaet. Et eksempel er NYKOS-prosjektet som ble ledet av Sintef og arbeidet for at bransje og myndigheter skal få enda mer kunnskap om sjødeponi.  Du kan lese mer om NYKOS her.

Her er noen spørsmål om sjødeponi, og våre svar.

---

Her kan du lese eksterne artikler om sjødeponi: 

Faktisk.no Derfor tillater Norge sjødeponi for gruveavfall. Faktisk. 

Forskning.no – Sjødeponi kan være den beste løsningen (forskning.no) 

Vannforeningen: 1989_31415.pdf (vannforeningen.no) 

Geo365: Faktisk mulig med deponi i fjord – Geo365 

Miljødirektoratet: Retningslinjer for sjødeponi – forurensede sedimenter - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) 

Kyst.no Miljødirektoratet: Derfor ga vi grønt lys til sjødeponi (kyst.no)